Oppslag om besøksforbud ved inngangen til Rikshospitalet i Oslo, 15.3.2020 av /NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

covid-19

I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt SARS-CoV-2. De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg i et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina.

Advarsel om koronavirus på Haneda-flyplassen i Tokyo, 20. januar 2020
Av /NTB Scanpix.

Covid-19 er navnet på sykdommen som forårsakes av viruset sars-CoV-2, som er et koronavirus. Sykdommen rammer først og fremst luftveiene. Det finnes hverken antiviral behandling eller vaksine mot sars-CoV-2. For å hindre spredning av viruset anbefales det god håndhygiene.

Sykdommen

Viruset ser ut til først og fremst å ramme luftveiene, og kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med alvorlig lungebetennelse med lungesvikt og død til følge. Det finnes altså ikke et «typisk» forløp av sykdommen. Blant annet fordi det ofte er de sykeste som testes for viruset, er det vanskelig å gi et pålitelig anslag for dødeligheten. For å bedømme alvorligheten av sykdommen er det vanlig å undersøke pasienten for lungebetennelse, pustebesvær og undersøke om det foreligger sykdomsforandringer i lungene (lungefortetninger) på CT-undersøkelse.

Fra de tilfellene som er registrert i Kina er de vanligst rapporterte symptomene feber og hoste. Rundt 80 prosent av sykdomstilfellene har vært milde til moderate. Dette omfatter pasienter med eller uten lungebetennelse, uten pustebesvær og uten synlige sykdomsforandringer som påvirker mer enn halvparten av lungene ved CT-undersøkelse.

Litt under 15 prosent av pasientene hadde alvorlig, men ikke livstruende sykdom med kortpustethet og synlige sykdomsforandringer som omfattet mer enn halvparten av lungene på CT-undersøkelse. I tallmaterialet fra Kina har om lag 6 prosent av pasientene fått et kritisk til livstruende forløp av sykdommen, med lungesvikt, septisk sjokk eller svikt i flere organer.

Medianalderen blant kinesiske syke er 51 år og rundt 78 prosent av tilfellene er mellom 30 og 69 år gamle. Kun 2,4 prosent av de syke er under 20 år gamle.

Risikofaktorer for alvorlig sykdom

Den nåværende kunnskapen om sykdommen tyder på at noen grupper av mennesker har høyere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn andre. De viktigste risikofaktorene for alvorlig sykdom er alder, underliggende sykdom og svekket immunforsvar.

Alder

Risikoen for alvorlig sykdom øker jevnt med alderen fra 50–60 års alder. Spesielt eldre kan bli mer alvorlig syke på grunn av et svakere immunforsvar.

Feber er et vanlig og uspesifikt symptom ved mange typer infeksjon. Hos eldre kan feber være svakere eller fraværende. En konsekvens av dette kan være at eldre mennesker med sykdommen oppsøker legehjelp for sent.

Underliggende sykdommer

Ulike underliggende sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, sykdommer i luftveiene, leveren og nyrene og kreft ser ut til å øke risikoen for å utvikle en alvorlig sykdom uansett alder. Hvis det er flere underliggende sykdommer, er risikoen sannsynligvis høyere enn hvis det bare er én underliggende sykdom.

Kombinasjonen av både høy alder og underliggende sykdom gir en høyere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn hvis bare én av risikofaktorene (høy alder eller underliggende sykdom) er til stede.

Svekket immunforsvar

Mennesker med svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av en sykdom i immunsystemet eller på grunn av medisiner som undertrykker immunforsvaret (som for eksempel kortison), har større risiko.

Graviditet

I følge dagens kunnskap fra Kina ser det ikke ut til at gravide kvinner har økt risiko sammenlignet med ikke-gravide kvinner med samme helsetilstand. Det er ikke rapportert om økt risiko for alvorlig sykdomsforløp hos barn så langt.

Smittemåte

Viruset smitter mellom mennesker. Viruset smitter både ved dråpesmitte og ved kontaktsmitte. Dråpesmitte vil si at man utsettes for små dråper med virus fra hosting eller spytting fra en smittet person.

Kontaktsmitte vil si at viruset overføres gjennom fysisk kontakt, enten direkte (person til person) eller indirekte (person til person via for eksempel dørhåndtak). Grunnen til at viruset kan smitte via kontakt, er at dråpene tørker inn til såkalte dråpekjerner, som kan legge seg på overflater og inneholde aktive viruspartikler som kan smitte neste menneske som kommer i kontakt med gjenstanden eller flaten. For at personen skal bli smittet må viruset komme i kontakt med en slimhinne. Derfor er det viktig med god håndhygiene før man tar seg i ansiktet, hvis man har tatt på en gjenstand eller flate med viruspartikler på seg.

De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i byen Wuhan i Kina. Infeksjonen ble derfor først oppfattet som en zoonose, det vil si en sykdom som smitter fra dyr til mennesker.

Tiltak mot spredning

Et viktig tiltak hver enkelt kan gjøre for å redusere spredning av viruset, er å sørge for god håndhygiene. Det vil si enten håndvask med såpe og vann, eller å smøre hendene med et desinfeksjonsmiddel. Ettersom sykdommen smitter via dråper, er det viktig at man hoster i et papirtørkle eller i armkroken, etterfulgt av håndvask.

For å redusere spredning av viruset kan man bli satt i karantene, enten fordi man er syk, eller fordi man har vært i områder hvor det er økt risiko for at man har blitt utsatt for smitte.

Mange land har også innført tiltak for generelt å begrense kontakten mellom folk for å hindre spredningen av viruset. Slike tiltak kan blant annet være å avlyse arrangementer og å stenge skoler, serveringssteder og butikker, samt å oppfordre folk til å holde avstand fra hverandre og unngå håndhilsing og klemming.

Historikk

Viruset sars-CoV-2 ble påvist i desember 2019. Tidligere ble viruset kalt 2019-nCoV eller 2019 novel coronavirus.

På bakgrunn av virusets raske spredning erklærte Verdens Helseorganisasjon – WHO krisetilstand i januar 2020, og i mars 2020 ble utbruddet erklært for å være en pandemi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Are Sørum

2020-05-12 19:21

Virusets og sykdommens navn er skrevet feil. Navnene er henholdvis SARS-CoV-2 og COVID-19.

Kilde:
https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/technical-guidance/naming-the-coronavirus-disease-(covid-2019)-and-the-virus-that-causes-it

svarte Erik Bolstad

Det er forskjell på hva man kaller slike virus og sykdommer i helt presise medisinske termer og i dagligspråk. Språkrådet anbefaler koronavirus med k og covid-19 med små bokstaver. Vi er enige i denne anbefalingen og bruker den gjennomgående i leksikonet. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/koronavirus/

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg