Oppslag om besøksforbud ved inngangen til Rikshospitalet i Oslo, 15.3.2020. Av /NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

covid-19

I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt SARS-CoV-2. De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg i et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina.

Advarsel om koronavirus på Haneda-flyplassen i Tokyo, 20. januar 2020
Av /NTB Scanpix.

Artikkelstart

Covid-19 er navnet på sykdommen som forårsakes av viruset sars-CoV-2, som er et koronavirus. Sykdommen rammer først og fremst luftveiene. I desember 2020 startet vaksinering i flere land. I Norge ble de første vaksinedosene satt 27. desember 2020. For å hindre spredning av viruset anbefales det god håndhygiene, munnbind og tilstrekkelig ventilasjon.

Sykdommen

Viruset ser ut til først og fremst å ramme luftveiene, og kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med alvorlig lungebetennelse med lungesvikt og død til følge. Det finnes altså ikke et «typisk» forløp av sykdommen. Blant annet fordi det ofte er de sykeste som testes for viruset, er det vanskelig å gi et pålitelig anslag for dødeligheten. For å bedømme alvorligheten av sykdommen er det vanlig å undersøke pasienten for lungebetennelse, pustebesvær og undersøke om det foreligger sykdomsforandringer i lungene (lungefortetninger) ved CT-undersøkelse.

Fra de tilfellene som er registrert i Kina er de vanligst rapporterte symptomene feber og hoste. Rundt 80 prosent av sykdomstilfellene har vært milde til moderate. Dette omfatter pasienter med eller uten lungebetennelse, uten pustebesvær og uten synlige sykdomsforandringer som påvirker mer enn halvparten av lungene ved CT-undersøkelse.

Litt under 15 prosent av pasientene hadde alvorlig, men ikke livstruende sykdom med kortpustethet og synlige sykdomsforandringer som omfattet mer enn halvparten av lungene på CT-undersøkelse. I tallmaterialet fra Kina har om lag seks prosent av pasientene fått et kritisk til livstruende forløp av sykdommen, med lungesvikt, septisk sjokk eller svikt i flere organer.

Medianalderen blant kinesiske syke er 51 år og rundt 78 prosent av tilfellene er mellom 30 og 69 år gamle. Kun 2,4 prosent av de syke er under 20 år gamle.

De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i byen Wuhan i Kina. Infeksjonen ble derfor først oppfattet som en zoonose, det vil si en sykdom som smitter fra dyr til mennesker.

Risikofaktorer for alvorlig sykdom

Den nåværende kunnskapen om sykdommen tyder på at noen grupper av mennesker har høyere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn andre. De viktigste risikofaktorene for alvorlig sykdom er alder, underliggende sykdom og svekket immunforsvar.

Alder

Risikoen for alvorlig sykdom øker jevnt med alderen fra 50 til 60 års alder. Spesielt eldre kan bli mer alvorlig syke på grunn av et svakere immunforsvar.

Feber er et vanlig og uspesifikt symptom ved mange typer infeksjon. Hos eldre kan feber være svakere eller fraværende. En konsekvens av dette kan være at eldre mennesker med sykdommen oppsøker legehjelp for sent.

Underliggende sykdommer

Ulike underliggende sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, sykdommer i luftveiene, leveren og nyrene og kreft ser ut til å øke risikoen for å utvikle en alvorlig sykdom uansett alder. Hvis det er flere underliggende sykdommer, er risikoen sannsynligvis høyere enn hvis det bare er én underliggende sykdom.

Kombinasjonen av både høy alder og underliggende sykdom gir en høyere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn hvis bare én av risikofaktorene (høy alder eller underliggende sykdom) er til stede.

Svekket immunforsvar

Mennesker med svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av en sykdom i immunsystemet eller på grunn av medisiner som undertrykker immunforsvaret (som for eksempel kortison), har større risiko.

Graviditet

En stor systematisk gjennomgang (metaanalyse) av gravide diagnostisert med SARS-CoV-2-infeksjon på sykehus viste relativt liten sannsynlighet for symptomer som feber, kortpustethet og muskelsmerter. Sannsynligheten for et alvorlig forløp med innleggelse på intensivavdeling og behov for assistert ventilasjon var lav, men høyere enn hos ikke-gravide kvinner i fertil alder; dødsfall var sjeldne.

Sammenlignet med gravide kvinner med asymptomatisk eller mildt forløp, har gravide kvinner med mer alvorlig forløp av COVID-19 en betydelig høyere risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel.

Risikofaktorene for et mer alvorlig forløp inkluderer mors alder, alvorlig fedme, tidligere sykdommer som høyt blodtrykk, svangerskapsdiabetes og preeklampsi.

Smittemåte

Hovedsmitteveien for SARS-CoV-2 er opptak i luftveiene av virusholdige partikler som oppstår når infiserte mennesker puster, hoster, snakker, synger og nyser. Avhengig av partikkelstørrelse skilles det mellom større dråper og mindre aerosoler, hvor overgangen mellom de to formene er flytende. Mens spesielt store luftveispartikler synker raskt til bakken, kan aerosoler også flyte i luften i lange perioder og distribueres i lukkede rom. Hvorvidt og hvor raskt dråper og aerosoler synker eller forblir spredt i luften, avhenger av størrelsen på partiklene og en rekke andre faktorer, inkludert temperatur og fuktighet.

Når mennesker puster og snakker, men enda mer når du skriker og synger, blir aerosoler utskilt; ved hoste og nysing er det også betydelig større partikler. I tillegg til det økende volumet, kan individuelle forskjeller også bidra til økt frigjøring. I utgangspunktet øker sannsynligheten for eksponering for smittsomme partikler av en hvilken som helst størrelse innenfor en radius på én til to meter fra en smittet person. Et munnbind kan redusere risikoen for overføring av partikler av hvilken som helst størrelse i umiddelbar nærhet av en smittet person.

Hvis en oppholder seg i små, dårlige eller ikke-ventilerte rom i lang tid, kan sannsynligheten for overføring av aerosoler øke selv over en avstand større enn 1,5 meter, spesielt hvis en smittsom person avgir et spesielt stort antall små partikler (aerosoler) over lengre tid. På grunn av akkumulering og distribusjon av aerosoler i rommet, er det ikke lenger tilstrekkelig å opprettholde minimumsavstanden for å forhindre infeksjon. Tungt fysisk arbeid med utilstrekkelig ventilasjon har også ført til høye smittetall på enkelte arbeidsplasser, for eksempel i kjøttforedlingsanlegg. Effektiv luftutveksling kan redusere aerosolkonsentrasjonen i et rom.

Hvis minimumsavstanden opprettholdes, er sannsynligheten for overføring utendørs veldig lav på grunn av luftbevegelsen.

Kontaktsmitte

Kontaktsmitte vil si at viruset overføres gjennom fysisk kontakt, enten direkte (person til person) eller indirekte (person til person via for eksempel dørhåndtak). Overføring gjennom forurensede overflater kan ikke utelukkes, spesielt i umiddelbar nærhet av den smittsomme personen, siden SARS-CoV-2-virus er i stand til å replikere, og forbli smittsom på overflater i noen tid under laboratorieforhold.

PCR-positive avføringsprøver er også identifisert hos pasienter med COVID-19. Virus må kunne formere seg for å bli smittet gjennom avføring. Dette har bare sjelden blitt vist i studier til dags dato.

Grunnen til at viruset kan smitte via kontakt, er at dråpene tørker inn til såkalte dråpekjerner, som kan legge seg på overflater og inneholde aktive viruspartikler som kan smitte neste menneske som kommer i kontakt med gjenstanden eller flaten. For at personen skal bli smittet må viruset komme i kontakt med en slimhinne. Derfor er det viktig med god håndhygiene før man tar seg til ansiktet, hvis man har tatt på en gjenstand eller flate med viruspartikler på seg.

Tiltak mot spredning

For å hindre videre spredning av SARS-CoV-2, er det nødvendig å begrense kontakter og iverksette viktige smitteverntiltak.

Hold avstand

Sørg for at du holder en avstand på minst 1,5 meter fra andre mennesker i offentlige rom – for eksempel på vei til jobb, når du handler eller når du går i parken.

Vask hendene

Et viktig tiltak hver enkelt kan gjøre for å redusere spredning av viruset, er å sørge for god håndhygiene. Det vil si enten håndvask med såpe og vann, eller å smøre hendene med et desinfeksjonsmiddel. Ettersom sykdommen smitter via dråper, er det viktig at man hoster i et papirtørkle eller i armkroken, etterfulgt av håndvask.

Bruk en munnbind i hverdagen

I visse situasjoner – spesielt når en avstand på minst 1,5 meter fra andre ikke kan holdes trygt – bør du bruke en munnbind

Luft ut regelmessig

Viktig innendørs: Luft ut i noen minutter med jevne mellomrom.

For å redusere spredning av viruset kan man bli satt i karantene, enten fordi man er syk, eller fordi man har vært i områder hvor det er økt risiko for at man har blitt utsatt for smitte.

Mange land har også innført tiltak for generelt å begrense kontakten mellom folk for å hindre spredningen av viruset. Slike tiltak kan blant annet være å avlyse arrangementer og å stenge skoler, serveringssteder og butikker, samt å oppfordre folk til å holde avstand fra hverandre og unngå håndhilsing og klemming.

Vaksine

Fire vaksiner mot COVID-19 er for tiden godkjent, to mRNA- og to vektorvaksiner. Ytterligere vaksinekandidater mot COVID-19 er i godkjenningsprosessen.

Historikk

Viruset sars-CoV-2 ble påvist i desember 2019. Tidligere ble viruset kalt 2019-nCoV eller 2019 novel coronavirus.

På bakgrunn av virusets raske spredning erklærte Verdens Helseorganisasjon – WHO krisetilstand i januar 2020, og i mars 2020 ble utbruddet erklært for å være en pandemi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Are Sørum

2020-05-12 19:21

Virusets og sykdommens navn er skrevet feil. Navnene er henholdvis SARS-CoV-2 og COVID-19.

Kilde:
https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/technical-guidance/naming-the-coronavirus-disease-(covid-2019)-and-the-virus-that-causes-it

svarte Erik Bolstad

Det er forskjell på hva man kaller slike virus og sykdommer i helt presise medisinske termer og i dagligspråk. Språkrådet anbefaler koronavirus med k og covid-19 med små bokstaver. Vi er enige i denne anbefalingen og bruker den gjennomgående i leksikonet. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/koronavirus/

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg