Oppslag om besøksforbud ved inngangen til Rikshospitalet i Oslo, 15.3.2020. Av /NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

covid-19

I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt SARS-CoV-2. De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg i et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina.

Advarsel om koronavirus på Haneda-flyplassen i Tokyo, 20. januar 2020
Av /NTB Scanpix.

Artikkelstart

Covid-19 er navnet på sykdommen som forårsakes av viruset sars-CoV-2, som er et koronavirus. Sykdommen rammer først og fremst luftveiene. I desember 2020 startet vaksinering i flere land. I Norge ble de første vaksinedosene satt 27. desember 2020. For å hindre spredning av viruset anbefales det god håndhygiene, munnbind og tilstrekkelig ventilasjon.

Sykdommen

Covid-19 har en inkubasjonstid på fire til fem (opp til ti) dager. Rundt 80 prosent av de som utvikler symptomer får milde symptomer og tegn fra øvre luftveier: sår hals, tett nese, lett hoste og feber. En del mister lukt- og smakssansen og noen får diaré. Hos noen sprer infeksjonen seg til lungene og gir lungebetennelse. Da får pasienten ofte uttalt hoste og tung pust og kan trenge behandling på sykehus.

Noen av pasientene ved sykehus trenger intensivbehandling med støtte av blant annet respirator. For å bedømme alvorligheten av sykdommen er det vanlig å undersøke pasienten for lungebetennelse, pustevansker og undersøke om det foreligger sykdomsforandringer i lungene (lungefortetninger) ved CT-undersøkelse.

I enkelte tilfeller gjennomgår pasienten et såkalt bifasisk forløp, med milde symptomer den første sykdomsuken og kraftigere symptomer i den andre sykdomsuken.

Smittemåte

Koronaviruset kan spre seg fra person til person på to måter: gjennom dråpesmitte og gjennom kontaktsmitte, som kan være direkte eller indirekte.

Den vanligste smittemåten er dråpesmitte: en frisk person kommer i kontakt med mikroskopiske, virusbærende dråper som sendes ut i luften når en smittet person snakker, hoster eller nyser. Disse dråpene kan spres opp til 2 meter fra den smittede personen.

Hvis en oppholder seg i små, dårlige eller ikke-ventilerte rom i lang tid, kan sannsynligheten for overføring av aerosoler øke selv over en avstand større enn to meter, spesielt hvis en smittsom person avgir et spesielt stort antall små partikler (aerosoler) over lengre tid. Effektiv luftutveksling kan redusere aerosolkonsentrasjonen i et rom og dermed smitterisikoen.

Hvis minimumsavstanden opprettholdes, er sannsynligheten for overføring utendørs veldig lav på grunn av luftbevegelsen.

Kontaktsmitte

Kontaktsmitte vil si at viruset overføres gjennom fysisk kontakt, enten direkte (person til person) eller indirekte (person til person via for eksempel dørhåndtak).

Kontaktsmitte, både direkte eller indirekte, har vist seg å ikke være spesielt viktig for virusets spredning.

Risikofaktorer for alvorlig sykdom

Den nåværende kunnskapen om sykdommen tyder på at noen grupper av mennesker har høyere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn andre. Alder over 70 år er den sterkeste risikofaktoren for alvorlig forløp. Andre risikofaktorer er mannlig kjønn, diabetes, hjerte- og karsykdom, fedme samt kronisk lungesykdom.

Hvis det er flere underliggende sykdommer, er risikoen sannsynligvis høyere enn hvis det bare er én underliggende sykdom.

Kombinasjonen av både høy alder og underliggende sykdom gir en høyere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn hvis bare én av risikofaktorene (høy alder eller underliggende sykdom) er til stede.

Alder

Risikoen for alvorlig sykdom øker jevnt med alderen fra 50 til 60 års alder. Spesielt eldre kan bli mer alvorlig syke på grunn av et svakere immunforsvar.

Feber er et vanlig og uspesifikt symptom ved mange typer infeksjon. Hos eldre kan feber være svakere eller fraværende. En konsekvens av dette kan være at eldre mennesker med sykdommen oppsøker legehjelp for sent.

Sykehjemsbeboere har vært særlig hardt rammet av covid-19. Halvparten av de som har dødd av covid-19 i Norge var sykehjemsbeboere og blant de som smittes på sykehjem er det omtrent 20 prosent som dør av sykdommen.

Svekket immunforsvar

Mennesker med svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av en sykdom i immunsystemet eller på grunn av medisiner som undertrykker immunforsvaret (som for eksempel kortison), har større risiko.

Graviditet

Det er noe høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19 hos gravide enn hos ikke-gravide i samme aldersgruppe. Siden dette dreier seg om relativt unge individer er risikoen for alvorlig forløp fortsatt lav. Hos gravide er risikofaktorene for alvorlig forløp i stor grad de samme som for andre: mors alder, fedme, høyt blodtrykk, diabetes (også svangerskapsutløst) og tidligere svangerskapsforgiftning.

Komplikasjoner

Man har sett en økt risiko for blodpropp hos innlagte pasienter med covid-19. Dette omfatter hovedsakelig blodpropp i beina og lungene, men også i hjernen og hjertet.

Pasienter med alvorlig covid-19, som trenger pustestøtte med respirator, utvikler i noen tilfeller et syndrom kalt ARDS (adult respiratory distress syndrome). Dette er et syndrom som også ses hos pasienter med andre alvorlige sykdommer og noen av disse har utviklet kronisk nedsatt lungekapasitet.

En mindre del av de som får covid-19 utvikler langvarige helseproblemer. Dette kan uttrykke seg som for eksempel økt trettbarhet, svimmelhet, hjertebank og mange andre symptomer. Hvis denne typen symptomer vedvarer i flere måneder etter covid-19 kalles det PACS (post acute covid-19 syndrome). Hvor vanlig dette er kan være vanskelig å fastslå siden symptomene det dreier seg om er subjektive og vanlige også hos personer som ikke har hatt covid-19.

Behandling 

Da covid-19 først ble oppdaget hos mennesker i desember 2019 fantes ingen etablert behandling. Symptomene på covid-19 behandles med febernedsettende, smertestillende og hostestillende og hvis pasienten har lungebetennelse og lungene ikke klarer å forsyne blodet med nok oksygen kan man gi oksygentilskudd som støttende behandling.

I starten av pandemien ble forskjellige medisiner som allerede var i bruk for andre sykdommer forsøkt brukt og man fant at behandling med kortikosteroider til innlagte pasienter med covid-19 med behov for oksygen medførte lavere dødelighet. Derfor brukes det nå som en del av behandlingen på sykehus. Kortikosteroider demper et overaktivt immunforsvar og banet dermed veien for å prøve andre immundempende midler i behandling av covid-19. Dette er medisiner som vanligvis brukes ved reumatologiske sykdommer og noen av disse har også vist en gunstig effekt ved covid-19.

Forskere forsøker å finne en medisin som angriper selve viruset, SARS-CoV2, men man har hittil ikke funnet noe med direkte effekt på viruset.

Det har vist seg at behandling med konvalesent plasma, det vil si blodplasma fra personer som har gjennomgått covid-19 og har antistoffer mot dette, har noe effekt hvis det blir gitt innenfor de første sykdomsdagene. Dette kalles passiv immunisering. Antistoffer er proteiner som binder seg til viruset og hjelper kroppen med å fjerne det.

Man har også lagd kunstige antistoffer mot SARS-CoV2, såkalte monoklonale antistoffer med samme formål.

Felles for medisiner som angriper SARS-CoV2 og konvalesent plasma/monoklonale antistoffer er at det må gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet da viruset har som størst betydning.

Siden man har sett økt risiko for blodpropper hos innlagte pasienter med covid-19 så får disse pasientene blodfortynnende medisin for å forebygge dette.

Tiltak mot spredning

For å hindre videre spredning av SARS-CoV-2, er det nødvendig å begrense kontakt og iverksette viktige smitteverntiltak.

Hold avstand

Sørg for at du holder en avstand på minst 1,5 meter fra andre mennesker i offentlige rom – for eksempel på vei til jobb, i butikker og lignende.

Vask hendene

Et viktig tiltak hver enkelt kan gjøre for å redusere spredning av viruset, er å sørge for god håndhygiene. Det vil si enten håndvask med såpe og vann, eller å smøre hendene med et desinfeksjonsmiddel. Ettersom sykdommen smitter via dråper, er det viktig at man hoster i et papirtørkle eller i armkroken, etterfulgt av håndvask.

Bruk munnbind

I visse situasjoner – spesielt når en avstand på minst 1,5 meter fra andre ikke kan holdes trygt – bør man bruke munnbind.

Regelmessig lufting

Viktig innendørs: Luft ut i noen minutter med jevne mellomrom.

For å redusere spredning av viruset kan man bli satt i karantene, enten fordi man er syk, eller fordi man har vært i områder hvor det er økt risiko for at man har blitt utsatt for smitte.

Mange land har også innført tiltak for generelt å begrense kontakten mellom folk for å hindre spredningen av viruset. Slike tiltak kan blant annet være å avlyse arrangementer og å stenge skoler, serveringssteder og butikker, samt å oppfordre folk til å holde avstand fra hverandre og unngå håndhilsing og klemming.

Vaksine

Arbeidet med å utvikle en vaksine mot SARS-CoV2 begynte tidlig. Vaksiner er vårt viktigste verktøy i bekjempelsen av virussykdommer, spesielt i forbindelse med koronavirus-pandemien. Mange ulike teknikker har blitt brukt i utviklingen av koronavirus-vaksiner, men fellesnevneren for alle vaksiner er at de gjør immunsystemet i stand til å raskt kontrollere en infeksjon og dermed beskytter mot sykdom.

Flere av vaksinene som har blitt utviklet mot koronavirus bygger på prinsipper som er brukt i andre vaksiner, som influensavaksine, hepatittvaksine og poliovaksine. Det er for eksempel mulig å gi vaksiner som består av inaktiverte virus eller enkeltstående bestanddeler av koronaviruset. På denne måten kan immunsystemet lære seg å kjenne igjen og bekjempe et aktivt og helt virus hvis man skulle bli smittet, men vaksinen forårsaker ikke sykdom.

Utvikling av vaksine er avhengig av grundig testing for å forsikre seg om at vaksinen faktisk gir beskyttelse mot sykdommen, men også at selve vaksinen ikke har alvorlige bivirkninger. I lys av den alvorlige pandemi-situasjonen har helsemyndigheter verden rundt sett seg nødt til å vurdere risikoen med å vaksinere opp mot risikoen med å la viruset fortsette å spre seg. Flere vaksiner har dermed kunne blitt godkjent etter intensive test-regimer og vaksineringen har blitt satt i gang i flere land. I tillegg har ny vaksineteknologi blitt tatt i bruk, blant annet i utviklingen av RNA-vaksiner, som aldri har blitt brukt før utenfor forskning, men som ser ut til å gi god beskyttelse.

Når man har virusspesifikke antistoffer, er immunsystemet som regel i stand til å bekjempe viruset. Ingen vaksine er 100 prosent effektiv og i forbindelse med koronavirus-vaksine har godkjenning blitt gitt på grunnlag av 50 prosent effekt og oppover. Effekt av en vaksine måles på gruppenivå og ved hjelp av et fastsatt mål: en gruppe med vaksinerte sammenlignes med en gruppe ikke-vaksinerte mennesker og man teller hvor mange som blir alvorlig syke i hver gruppe (hvis alvorlig sykdom er det fastsatte målet). Denne målemetoden bygger på at de som ikke blir syke eller alvorlig syke har utviklet antistoffer, men tar også høyde for at andre faktorer kan påvirke risikoen for å utvikle alvorlig sykdom. En vaksine som sies å være 97 prosent effektiv hos de over 65 antas dermed å beskytte 97 prosent av de vaksinerte mot alvorlig sykdom, i aldersgruppen 65 år og eldre.

Astra Zenecas covid-19 vaksine har vist seg å ha en meget sjelden bivirkning i form av blodpropper og samtidig lavt antall blodplater. Siden det finnes andre alternative vaksiner med god virkning har norske myndigheter valgt å ikke bruke Astra Zenecas vaksine videre, den ble stoppet 11. Mars 2021 i Norge.

Historikk

Viruset sars-CoV-2 ble påvist i desember 2019. Tidligere ble viruset kalt 2019-nCoV eller 2019 novel coronavirus.

Det finnes mange koronavirus og de som mennesker blir smittet av gir vanligvis kun forkjølelse. To unntak fra dette, som begge kan gi alvorlig lungebetennelse, har vært sars og mers. Sars har ikke vært påvist siden 2004, men mers har eksistert som en sjelden sykdom i midtøsten i mange år. Det nye koronaviruset fikk navnet SARS-CoV-2 (severe acute respiratory syndrome coronavirus 2) og sykdommen ble kalt covid-19 (coronavirus disease 2019).

På bakgrunn av virusets raske spredning erklærte Verdens Helseorganisasjon – WHO krisetilstand i januar 2020, og i mars 2020 ble utbruddet erklært for å være en pandemi. I løpet av 2020 ble rundt 90 millioner mennesker smittet og nesten to millioner menneskeliv gikk tapt som følge av koronavirus-pandemien. De økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene har også vært usedvanlig inngripende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Are Sørum

2020-05-12 19:21

Virusets og sykdommens navn er skrevet feil. Navnene er henholdvis SARS-CoV-2 og COVID-19.

Kilde:
https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/technical-guidance/naming-the-coronavirus-disease-(covid-2019)-and-the-virus-that-causes-it

svarte Erik Bolstad

Det er forskjell på hva man kaller slike virus og sykdommer i helt presise medisinske termer og i dagligspråk. Språkrådet anbefaler koronavirus med k og covid-19 med små bokstaver. Vi er enige i denne anbefalingen og bruker den gjennomgående i leksikonet. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/koronavirus/

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg