Sykehusinfeksjon, infeksjon oppstått ved sykehus, sykehjem eller tilsvarende helseinstitusjon, og som ikke var til stede ved innleggelsen. Sykehusinfeksjoner manifesterer seg vanligvis innen 30 dager etter sykehusopphold, men kan sees opptil ett år senere dersom det har vært operert inn et fremmedlegeme.

Man kan dele sykehusinfeksjonene inn i 12 hovedgrupper: urinveisinfeksjon, luftveisinfeksjon, gastroenteritt, postoperative sårinfeksjoner, andre hudinfeksjoner, intraabdominale infeksjoner, osteomyelitt, blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, luftrørsinfeksjon, infeksjoner hos nyfødte og andre infeksjoner.

Den vanligste bakterietype som isoleres fra pasienter med sykehusinfeksjon, er gule stafylokokker (Staphylococcus aureus). Escherichia coli og Klebsiella er to andre bakterietyper som ofte forbindes med sykehusinfeksjoner.

Forebyggende tiltak som gode håndvaskrutiner (se håndhygiene), redusert antibiotikaforbruk, bedre plass til hver pasient og nok isolatrom er viktig. Registreringer av antall sykehusinfeksjoner skal foretas jevnlig.

Sykehusinfeksjoner medfører store ekstrautgifter, lengre sykehusopphold, reinnleggelser, lengre sykemeldinger og i verste fall invaliditet og død. Det er derfor av stor betydning at antallet holdes så lavt som mulig. Dette vil samtidig gi et tryggere sykehusopphold for pasientene og bedre arbeidsmiljø for de ansatte.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.