prostaglandiner

Prostaglandiner, en gruppe umettede fettsyrer som først ble påvist i sekret fra prostata (blærehalskjertelen); forekommer spesielt rikelig i prostata og dens sekret, men finnes i nesten alle vev. Prostaglandiner har en hormonlignende effekt, og de er ikke til stede i vevene kontinuerlig, men blir dannet ved bestemte situasjoner – og brytes så raskt ned.

Kjemisk er prostaglandiner karakterisert ved at de inneholder 20 karbonatomer, hvorav fem danner en ring (syklopentanring) midt i molekylet. Prostaglandinene kan inndeles i ulike grupper etter forskjeller i syklopentanringen og benevnes med store bokstaver (fra A til I) pluss et tall som angir antall dobbeltbindinger mellom karbonatomene i ringen.

Prostaglandinene blir dannet fra arakidonsyre og andre essensielle fettsyrer, dvs. fettsyrer som må tilføres kroppen gjennom maten fordi kroppen ikke kan danne dem selv. Sannsynligvis er disse stoffene så viktige for kroppen fordi de inngår i dannelsen av prostaglandiner. Tromboksaner (TX) regnes også med til gruppen prostaglandiner.

Virkningsmekanismene til prostaglandinene er ikke helt klarlagt, men mye tyder på at stoffene stimulerer eller hemmer dannelsen av syklisk adenosinmonofosfat (cAMP) og andre stoffer som overfører hormonpåvirkningen til cellenes kjemiske maskineri.

Prostaglandinene inngår i mange fysiologiske prosesser, og de har mange og ofte motsattrettede virkninger. Noen prostaglandiner kan utvide bronkiene, mens andre fører til at bronkiene trekker seg sammen. Noen av prostaglandinene kan virke på blodtrykket via ulike mekanismer. Stor interesse har vært viet prostaglandinenes virkning på blodplatene. Noen fremmer sammenklumpingen av blodplatene (PGH2 og TXA2), som er starten på koagulasjonen (blodlevringen), mens det er andre prostaglandiner (prostasyklin) som hemmer denne prosessen. Det er mulig at forstyrrelse i denne balansen mellom prostaglandinene kan ha noe å si for utviklingen av aterosklerose (åreforkalkning) og andre karsykdommer. De senere års forskning har vist at acetylsalisylsyre i doser på 50–175 mg per dag har en gunstig effekt i å forhindre hjerte- og karsykdom. Effekten er i stor grad knyttet til at acetylsalisylsyre hemmer blodplatene i å danne TXA₂ (som ellers virker forsterkende på blodplatenes evne til å klebe seg sammen). Ved enkelte hudsykdommer, som f.eks. psoriasis, er prostaglandinene involvert. De spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjonen. Medikamenter som indometacin, salisylsyre og andre betennelsesdempende medisiner virker ved å redusere prostaglandinproduksjonen i vevene. Man vet også at prostaglandiner kan redusere syreproduksjonen i magesekken.

Det er særlig prostaglandinenes virkning på livmormuskulaturen som man har kunnet utnytte praktisk i medisinen. Prostaglandiner brukes i dag ved fremkalling av abort etter 12. svangerskapsuke og ved igangsettelse av fødsel. Det stoffet som blir brukt til igangsettelse av fødsel, blir kalt PGE (prostaglandin type E). Ved fremkalling av abort blir prostaglandiner sprøytet inn mellom livmorveggen og fosterhinnene eller i fostervannet. Livmormuskulaturen begynner så å trekke seg sammen slik at fosteret blir utstøtt. Ved igangsettelse av fødsel kan stoffet enten gis som tabletter, innsprøyting i en vene eller ved at det blir lagt en gel med prostaglandin rundt livmorhalsen.

Menstruasjonssmerter, som skyldes krampelignende sammentrekninger av livmoren, kan behandles med medikamenter som hemmer dannelsen av prostaglandiner.

I de siste årene har man arbeidet mye med denne gruppen stoffer, og stadig nye publikasjoner kommer med ny viten.