Prostaglandiner. Prostaglandiner dannes fra arakidonsyre ved hjelp av syklooksygenase (COX-1), et enzym som uttrykkes konstituitivt i en rekke vev. Først dannes PGH2, som deretter enzymatisk av prostasyklinsyntetase omdannes til PGI2, prostasyklin. PGH2 kan også omdannes enzymatisk til andre metabolitter, således av tromboksan syntetase til tromboksan A2 (TXA2). Dette er ustabilt, har kort levetid og omdannes til TXB2. En rekke ikke-steroidholdige medikamenter, blant annet aspirin (acetylsalisylsyre), hemmer COX-1.
Prostaglandiner er en gruppe umettede fettsyrer som har en rekke fysiologiske effekter. Prostaglandinene ble først påvist i sekret fra prostata, hvor de forekommer spesielt rikelig, men finnes i nesten alle vev. Prostaglandiner har en hormonlignende effekt, og de er ikke til stede i vevene kontinuerlig, men blir dannet ved bestemte situasjoner – og brytes så raskt ned.
Kjemisk er prostaglandiner karakterisert ved at de inneholder 20 karbonatomer, hvorav 5 danner en ring (syklopentanring) midt i molekylet. Prostaglandinene kan inndeles i ulike grupper etter forskjeller i syklopentanringen og benevnes med store bokstaver fra A til I, samt et tall som angir antall dobbeltbindinger mellom karbonatomene i ringen.
Prostaglandinene blir dannet fra arakidonsyre og andre essensielle fettsyrer, det vil si fettsyrer som må tilføres kroppen gjennom maten fordi kroppen ikke kan danne dem selv. Sannsynligvis er disse stoffene så viktige for kroppen fordi de inngår i dannelsen av prostaglandiner. Tromboksaner (TX) regnes også med til gruppen prostaglandiner.
Virkningsmekanismene til prostaglandinene er ikke helt klarlagt, men mye tyder på at stoffene stimulerer eller hemmer dannelsen av cAMP og andre stoffer som overfører hormonpåvirkningen til cellenes kjemiske maskineri.
Prostaglandinene inngår i mange fysiologiske prosesser, og de har mange og ofte motsattrettede virkninger. Noen prostaglandiner kan utvide bronkiene, mens andre fører til at bronkiene trekker seg sammen. Noen av prostaglandinene kan virke på blodtrykket via ulike mekanismer. Noen prostaglandiner fremmer sammenklumpingen av blodplatene (PGH2 og TXA2), som er starten på koagulasjonen, mens det er andre prostaglandiner (prostasyklin) som hemmer denne prosessen. Det er mulig at forstyrrelse i denne balansen mellom prostaglandinene kan ha noe å si for utviklingen av aterosklerose og andre karsykdommer. Forskning har vist at acetylsalisylsyre i doser på 50–175 mg per dag har en gunstig effekt i å forhindre hjerte- og karsykdom. Effekten er i stor grad knyttet til at acetylsalisylsyre hemmer blodplatene i å danne TXA2 (som ellers virker forsterkende på blodplatenes evne til å klebe seg sammen). Ved enkelte hudsykdommer, som for eksempel psoriasis, er prostaglandinene involvert. De spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjonen. Legemidler som indometacin, salisylsyre og andre betennelsesdempende medisiner virker ved å redusere prostaglandinproduksjonen i vevene. Man vet også at prostaglandiner kan redusere syreproduksjonen i magesekken.
Det er særlig prostaglandinenes virkning på livmormuskulaturen som man har kunnet utnytte praktisk i medisinen. Prostaglandiner brukes i dag ved fremkalling av abort etter 12. svangerskapsuke og ved igangsettelse av fødsel. Det stoffet som blir brukt til igangsettelse av fødsel, blir kalt PGE (prostaglandin type E). Ved fremkalling av abort blir prostaglandiner sprøytet inn mellom livmorveggen og fosterhinnene eller i fostervannet. Livmormuskulaturen begynner så å trekke seg sammen slik at fosteret blir utstøtt. Ved igangsettelse av fødsel kan stoffet enten gis som tabletter, innsprøyting i en vene eller ved at det blir lagt en gel med prostaglandin rundt livmorhalsen.
Menstruasjonssmerter, som skyldes krampelignende sammentrekninger av livmoren, kan behandles med legemidler som hemmer dannelsen av prostaglandiner.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.