prostaglandiner

Prostaglandinene virker ved å binde seg til spesifikke reseptorer i celler. Når en reseptor har fått et prostaglandin bundet til seg, vil reseptoren sende et signal innover i cellen. Da kan cellen for eksempel igangsette produksjon av en bestemt type protein eller endre funksjon.

Reseptorene er veldig spesifikke og kan bare aktiveres av én type prostaglandin. Samtidig kan hvert prostaglandin binde til mange ulike typer reseptorer og igangsette ulike effekter i cellene. Disse reseptorene er såkalte G-proteinkoblede reseptorer.

Noen reseptorer virker ved å stimulere eller hemme dannelse av den sekundære budbringeren cGMP, mens andre stimulerer dannelsen av den sekundære budbringeren kalsiumion. Disse budbringerne overfører hormonpåvirkningen til cellenes kjemiske maskineri.

Det finnes mange typer prostaglandiner. Hver av dem kan ha mange effekter, avhengig av hvor i kroppen det produseres og hvilken reseptor det binder til.

Prostaglandin I₂, også kalt PGI₂ eller prostasyklin, binder til reseptoren IP. PGI₂ finnes i hjernen og i blodårer. Det gjør at blodårer utvider seg, en prosess som kalles vasodilatasjon.

Prostaglandin D₂ (PGD₂) er viktig i allergiske reaksjoner.

Prostaglandin E₂ (PGE₂) har forskjellige effekter på kroppen og kan virke på flere ulike reseptorer. Når PGE₂ virker på reseptor EP₁, gjør det at deler av luftveiene blir trangere (bronkospasme) og at glatt muskulatur i tarmene blir avslappet. Når PGE₂ virker på reseptor EP₂, skjer det motsatte, det vil si at bronkiene utvides (bronkodilatasjon) og den glatte muskulaturen i tarmene trekker seg sammen.

Når PGE₂ virker på reseptor EP₃, stimuleres produksjonen av slim i magesekken, mens mengden magesyre reduseres. Begge disse effektene er med på å beskytte slimhinnen i magesekken.

Noen andre eksempler på effekter prostaglandiner har på kroppen inkluderer:

• økt smerteopplevelse
• økt kroppstemperatur
• sammentrekning av livmor
• sammentrekning av urinblæren
• reduksjon i blodplatenes tendens til å klumpe seg, som kan danne blodpropp

Noen av prostaglandinene kan påvirke blodtrykket. Noen prostaglandiner fremmer sammenklumpingen av blodplatene (PGH2 og TXA2), som er starten på koagulasjonen, mens det er andre prostaglandiner (prostasyklin) som hemmer denne prosessen.

Ved enkelte hudsykdommer, som for eksempel psoriasis, er prostaglandiner involvert.

Det er særlig prostaglandinenes virkning på livmormuskulaturen som man har kunnet utnytte praktisk i medisinen. Prostaglandiner brukes i dag ved fremkalling av abort etter tolvte svangerskapsuke og ved igangsettelse av fødsel. Stoffet som blir brukt til igangsettelse av fødsel, blir kalt PGE (prostaglandin type E).

Ved fremkalling av abort eller igangsettelse av fødsel blir en prostaglandin E₁-lignende medisin i tablettform brukt. Dette får livmorhalsen til å bli mykere og livmormuskulaturen til å trekke seg sammen slik at fosteret eller barnet blir utstøtt. Ved igangsettelse av fødsel kan stoffet også gis intravenøst eller ved at det blir lagt en gel med prostaglandin rundt livmorhalsen.

PGE₁ er involvert i å holde ductus arteriosus åpen. Ductus arteriosus er en blodåre som vanligvis lukkes noen dager etter fødselen. Ved noen typer medfødte hjertefeil er det viktig å holde denne åpen, og kunstig fremstilt PGE₁ kan brukes til dette.

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-er) som ibuprofen og diklofenak hemmer enzymene COX-1 og til varierende grad COX-2 som lager prostaglandiner. Medisinene reduserer dermed betennelse og smerte. En bivirkning er at prostaglandiners beskyttende effekt på slimhinnen i magesekken også reduseres, som kan øke risikoen for magesår.

Paracetamol hemmer også COX, men har ikke samme betennelsesdempende effekt som NSAID-er.

Menstruasjonssmerter skyldes krampelignende sammentrekninger av livmoren, sannsynligvis grunnet overproduksjon av prostaglandiner. Disse smertene kan dempes med NSAID-er.

Acetylsalisylsyre i doser på 50–175 milligram per dag forebygger hjerte- og karsykdom hos dem med høy risiko for dette, og er hyppig brukt. Effekten er i stor grad knyttet til at acetylsalisylsyre hemmer blodplatene i å danne tromboksan A₂ (TXA₂). TXA₂ forsterker til vanlig blodplatenes evne til å klebe seg sammen.

Prostaglandiner blir dannet fra arakidonsyre, en essensiell fettsyre. Essensielle fettsyrer som arakidonsyre er essensielle fordi kroppen ikke kan danne dem selv, som medfører at de må tilføres kroppen gjennom maten.

Prostaglandiner dannes fra arakidonsyre av enzymet cyklooksygenase (COX). Det finnes to versjoner av cyklooksygenase; COX-1 og COX-2. COX-1 produserer et mer eller mindre konstant nivå av prostaglandiner, mens COX-2 kan stimuleres ved behov.

Kjemisk sett er prostaglandiner en type eikosanoid, altså en type fettsyre som består av 20 karbonatomer. I prostaglandiner danner fem karbonatomer en ring (syklopentanring) midt i molekylet. Prostaglandinene kan inndeles i ulike grupper etter forskjeller i syklopentanringen og benevnes med store bokstaver fra A til I, samt et tall som angir antall dobbeltbindinger mellom karbonatomene i ringen.

Prostaglandiner er en type prostanoider. Tromboksaner er en annen type eikosanoid som også tilhører gruppen prostanoider, og som dannes fra prostaglandiner. Tromboksaner virker også som signalstoffer i kroppen.

• eikosanoider
• tromboksaner
• paracetamol
• ibuprofen
• signalformidling