alopecia areata

Årsaken er ukjent, men mye tyder på at immunsystemet ved en feil angriper hårfolliklene og lager betennelse. En sykdom der immunsystemet angriper eget vev kalles en autoimmun sykdom. Mennesker med alopecia areata har litt høyere sjanse enn andre til å utvikle flere autoimmune sykdommer som for eksempel skjoldbruskkjertelbetennelse, diabetes, lupus og vitiligo. Risikoen for å utvikle disse er imidlertid fremdeles svært lav.

Alopecia areata kan ha en arvelig komponent, og genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av hårtapet. Om lag 20 prosent av de som har alopecia har noen i familien som har denne tilstanden, og risikoen for å utvikle sykdommen kan øke hvis noen i nær familie, som foreldre eller søsken, har alopecia areata.

Det er ikke påvist noen sikker sammenheng mellom diett, vitamin- og mineralmangler og alopecia areata. Stress kan noen ganger påvirke alopecia areata. Det er likevel viktig å merke seg at mange med alopecia areata ikke opplever noen direkte sammenheng mellom stress og hårtilstanden.

Det er ikke mulig å forutsi hvor mye hår som vil gå tapt. Hos noen kan håret vokse spontant tilbake i løpet av noen måneder, mens hos andre kan tilstanden bli langvarig og føre til omfattende hårtap. De fleste som bare har noen få flekker med hårtap vil imidlertid få gjenvekst i løpet av ett års tid.

Alopecia areata kan ikke kureres, men mange vil oppleve fullstendig hårgjenvekst innen ett år uten behandling. Kortison i krem eller flytende form kan bidra til å redusere betennelsen og stimulere hårgjenvekst, og kan brukes i en begrenset periode. Kortison kan også gis som injeksjoner lokalt i områder på hodebunnen som er rammet av alopecia areata.

• hårtap

• Nettsiden til Alopeciaforeningen Norge