vitiligo

Vitiligo ses her som lyse flekker på begge øyelokkene.
Vitiligo på øyelokk av /DermNetNZ.org. CC BY NC ND 3.0

Vitiligo er en hudsykdom med velavgrensede flekker med pigmenttap i huden eller på slimhinner. Mellom én og to prosent av befolkningen har vitiligo, og av disse har cirka en tredjedel ett eller flere familiemedlemmer med vitiligo.

Faktaboks

Uttale
vitilˈigo
Etymologi
antakelig en nydannelse fra latin vitium.

Årsaker

Årsaken til vitiligo er ikke klarlagt. Pigmenttapet oppstår fordi pigmentcellene (melanocyttene) i huden forsvinner. Mest sannsynlig skyldes tilstanden at kroppens egen immunceller angriper og ødelegger pigmentcellene, det vil si at immunsystemet angriper kroppens egne celler. Dette kalles en autoimmun reaksjon.

Symptomer og utvikling

Vitiligo på begge håndryggene. Vitiligo ses som lyse, depigmenterte flekker.
Vitiligo på håndrygg av /DermNetNZ.org. CC BY NC ND 3.0
Vitiligo ses ofte symmetrisk på strekkesider av ledd. Her på begge knærne.
Vitiligo av /DermNetNZ.org. CC BY NC ND 3.0

Vitiligo kan starte fra spedbarnsalder til alderdom, men debuterer hyppigst i alderen 10–30 år. Flekkene er skarpt avgrenset og uten irritasjon eller flassing. Det kan være punktvis restpigment i flekkene, som et uttrykk for gjenværende, fungerende melanocytter nederst i hårsekkene.

Flekkene brer seg vanligvis symmetrisk, det vil si at det er likt på de to kroppshalvdelene. Fremstikkende hudområder er spesielt utsatt, for eksempel fingerknokler, strekksider av albuer og knær og ansikt, samt områder rundt kroppsåpningene. Armhulene og lysken blir også ofte affisert. Hudområder som utsettes for rifter og skader, og i noen tilfeller trykk, for eksempel etter bukseseler, synes lettere å utvikle vitiligo, såkalt koebnerfenomen. Det finnes en variant av vitiligo som holder seg til et begrenset området og bare på den ene siden av kroppen – segmental vitiligo.

Utover pigmenttapet er det ingen kløe eller andre symptomer. Ved soling blir flekkene lett solbrente, og de blir dessuten tydeligere ved at den omkringliggende huden blir brun.

Vitiligo har ofte en trinnvis utvikling med perioder hvor flekkene i løpet av uker til måneder øker i antall og størrelse, for deretter å holde seg uendret i lang tid, ikke sjelden gjennom flere år. Unntaksvis kommer pigmentet tilbake.

Diagnose

Det er i de fleste tilfellene lett å stille diagnosen på grunnlag av det kliniske utseendet av hudforandringen. Man kan av og til forveksle vitiligo med bleke flekker som forbigående kan oppstå i huden etter eksem, og den nokså vanlige tilstanden pityriasis versicolor, som skyldes en soppinfeksjon i huden.

Behandling

Behandlingen ved vitiligo er lite effektiv. Mange metoder er forsøkt, men resultatene er ikke tilfredsstillende.

Lysbehandling

Lysbehandling, spesielt med smalspektret UVB, så kalt TL01, kan gi noe tilbakegang av flekkene, mer hos personer med mørk hudtype enn lys hudtype. En del av de som oppnår pigmentering av flekkene ved denne behandlingen, opplever at pigmentet etter hvert forsvinner igjen etter avsluttet behandling.

Lokalbehandling

Tacrolimus er en kalsinevrinhemmer, som motvirker immunreaksjonen i huden. Behandling med tacrolimus salve kan ha en viss effekt, men det tar lang tid før effekten eventuelt kommer, ofte flere måneder. Kortisonkremer kan også ha effekt, men er lite nyttige fordi behandlingen tar så lang tid at det vil være fare for bivirkninger. Den viktigste bivirkningen er tynn hud.

Autotransplantasjon

Autotransplantasjon er en behandling som består i å skjære ut små hudbiter fra pasientens normalt pigmenterte hud, dyrke pigmentcellene i disse hudbitene og deretter transplantere dem ved hjelp av små snitt inn i de pigmentløse flekkene. Dette er en meget kostbar og omstendelig behandling, og brukes derfor lite.

Solkrem

Personer med vitiligo bør bruke solbeskyttelse ved soleksponering, både for å beskytte de pigmentløse flekkene mot solskader, og for å unngå at den normale huden blir brun, hvilket gjør de hvite flekkene tydeligere. Det er best å bruke solkrem med høy solfaktor og god beskyttelse mot UV-A.

Selvbrunende kremer

Selvbrunende kremer kan brukes. De påvirker ikke pigmentdannelsen, men forårsaker en kjemisk reaksjon i overhudens hornlag, som gjør at det får en brunligere farge.

Prognose

Det vanlige er en gradvis progresjon gjennom livet. Spontan eller solindusert repigmentering er ikke uvanlig, men det er svært sjelden at tilstanden går helt tilbake.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg