skjoldbruskkjertelbetennelse

Skjoldbruskkjertelbetennelse er en betennelse, som regel autoimmun, i skjoldbruskkjertelen. Sjeldnere årsaker til skjoldbruskkjertelbetennelse er for eksempel bakterielle infeksjoner og betennelser etter radiojodbehandling.

Faktaboks

Også kjent som

tyreoiditt

Skjoldbruskkjertelbetennelser deles vanligvis inn i subakutte og kroniske former.

Subakutt skjolbruskkjertelbetennelse

Subakutt skjoldbruskkjertelbetennelse er sannsynligvis utløst av virusinfeksjoner i skjoldbruskkjertelen som fører til en generell betennelse av kjertelen. Ved undersøkelse av skjoldbruskkjertelvev under mikroskop finnes tegn til ødeleggelse av normalt kjertelvev og områder med granulomatøs betennelse.

Symptomer

Sykdommen har oftest en akutt debut med feber, generell sykdomsfølelse, smerte i skjoldbruskkjertelregionen og utvikling av et lite, men ømt struma. I starten har pasienten ofte symptomer på høyt stoffskifte (hypertyreose), sannsynligvis på grunn av at vevsødeleggelsen fører til frigjøring av store mengder tyroksin (T4). I denne fasen kan tilstanden skilles fra den vanligste formen for hypertyreose ved at det ikke foreligger noen økning av tyreotropin-reseptor-antistoff (TRAS), og at det ikke tas opp radioaktivt jod i kjertelen. Når infeksjonen har nådd høydepunktet, vil det som oftest komme en fase med lavt stoffskifte (hypotyreose) til de normale reguleringsmekanismene mellom hypofysens og skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon er normalisert. En slik sykdomssyklus kan vare fra noen uker til flere måneder. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen føre til såpass uttalt ødeleggelse av kjertelvev at pasienten får permanent lavt stoffskifte.

Behandling

Ofte har sykdommen et mildt forløp som ikke krever spesielle behandlingstiltak. Ved mer uttalte smerter og sykdom kan man bruke kortikosteroider som prednisolon eller lignende for å dempe betennelsen. Et tyreostatikum i fasen med høyt stoffskifte og tyroksinbehandling i fasen med lavt stoffskifte kan også brukes for å lindre pasientens symptomer på henholdsvis høyt og lavt stoffskifte.

Kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse

Kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse, også kalt Hashimotos sykdom, er den vanligste årsaken til betennelse i skjoldbruskkjertelen og lavt stoffskifte både hos voksne og barn. Tilstanden regnes som en immunologisk sykdom, og man kan i varierende grad påvise antistoffer mot thyreoideas peroksidase (anti-TPO), tyreoglobulin (anti-TG) og mer sjeldent TRAS, som i høye konsentrasjoner kan opptre som reseptorblokkerende antistoffer.

Anlegg for kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse synes å være arvelig, men både arvegangen og hvilke faktorer som utløser sykdom hos det enkelte individ er i stor grad ukjent.

Hashimotos sykdom kan være knyttet til andre immunologiske sykdommer som pernisiøs anemi, Addisons sykdom, idiopatisk hypoparatyreoidisme, myastenia gravis og vitiligo.

Autoimmunt polyendokrinopati-candidasis-ektodermal dysplasi (APECED, Schmidts syndrom) er en sjelden arvelig variant hvor Hashimotos sykdom kan forekomme sammen med diabetes mellitus, Addisons sykdom, svikt i eggstokkene, hypoparatyreoidisme og en kronisk generalisert soppinfeksjon (Candidainfeksjon) i ulike kombinasjoner.

Noen ganger kan sykdommen føre til mer uttalt ødeleggelse av skjoldbruskkjertelen og gi opphav til såkalt atrofisk skjoldbruskkjertelbetennelse hvor man ikke kan påvise struma hos pasienten. En vevsprøve (biopsi) fra skjoldbruskkjertelen kan i enkelte tilfeller være påkrevd for å bli sikker på diagnosen.

Utvikling til lavt stoffskifte er avhengig av graden av betennelse og ødeleggelse av normalt vev i skoldbruskkjertelen. Siden forekomsten av antistoffer mot skjoldbruskkjertelen og tegn til Hashimotos sykdom synes å være meget høy i befolkningen, er det bare en mindre andel av dem med kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse som utvikler lavt stoffskifte.

Sjelden kan en kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse ha slik intensitet at den starter med høyt stoffskifte på grunn av stor frigjøring av skjoldbruskkjertelhormoner fra skjoldbruskkjertelen.

Behandling

Dessverre finnes det liten mulighet til å påvirke selve betennelsesreaksjonen i skjoldbruskkjertelen. Behandlingen vil derfor være som for lavt stoffskifte, det vil si behandling med tyroksin. Hos pasienter med normal skjoldbruskkjertelfunksjon, men med store strumaer, kan det likevel være aktuelt å gi tyroksin for å prøve å oppnå en reduksjon i strumaets størrelse.

Postpartum tyreoiditt

Postpartum tyreoiditt betyr skjoldbruskkjertelbetennelse (tyreoiditt) etter fødsel (post partum). Postpartum tyreoiditt er en spesiell variant av den kroniske skjoldbruskkjertelbetennelsen. Kanskje har så mange som ti prosent av de fødende tegn til skjoldbruskkjertelbetennelse de nærmeste ukene og månedene etter fødselen. Langt de fleste av disse pasientene har thyreoideaantistoffer i blodet. Ofte har sykdommen et tofaset forløp med en begynnende og ofte kortvarig fase med høyt stoffskifte fulgt av en mer eller mindre langvarig fase med lavt stoffskifte. I de fleste tilfeller normaliseres stoffskiftet, og ofte forsvinner også thyreoideantistoffene fra blodet. Ved påfølgende fødsler er imidlertid pasienten igjen utsatt for å få en ny episode med skjoldbruskkjertelbetennelse.

Postpartum tyreoiditt viser hvilken betydning de kvinnelige kjønnshormonene har for utviklingen av kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse, som forekommer langt hyppigere hos kvinner enn hos menn og debuterer oftest rundt tidspunktet for første menstruasjon (menarke), etter fødsler, rundt menopause og hos eldre kvinner. Åpenbart spiller østrogener her en vesentlig rolle, men nærmere kunnskap om dette samspillet mangler.

Behandlingen

Behandlingen av postpartum tyreoiditt vil som oftest være avhengig av graden og varigheten av fasen med lavt stoffskifte. Det er viktig å unngå forveksling av en postpartum tyreoiditt og en fødselsdepresjon, som kan ha lignende symptomer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg