antidopaminergt syndrom

Den vanligste årsaken er bruk av antipsykotiske midler og skjer som regel innen noen uker etter oppstart med slike medikamenter, men tilstanden kan også forårsakes av andre dopaminblokkerende legemidler, eller oppstå ved plutselig stopp av parkinsonbehandling.

Tilstanden skyldes hovedsakelig manglende effekt av signalstoffet dopamin i hjernen. Ved bruk av antipsykotika eller andre dopaminblokkerende legemidler blir dopaminreseptorer blokkert. Ved plutselig opphør av parkinsonbehandling, kan pasienten få det samme symptombildet.

Symptomene tiltar oftest langsomt, over flere dager, og forløpet kan være langtrukket, over flere uker. Syndromet kjennetegnes ved endret mental status med forvirring, sterk uro og delir, feber (hypertermi), muskelstivhet og ustabilitet i det autonome nervesystemet med hurtig hjerterytme, økt svetting, hurtig pusting og urininkontinens. Koma kan også forekomme.

Tilstanden er uvanlig, men alvorlig, og dødeligheten er fem til ti prosent.

Behandlingen omfatter avslutning av det utløsende legemiddelet, avkjøling av pasienten, bruk av legemidler som motvirker syndromet, og behandling av komplikasjoner. Blodtrykk- og EKG-overvåkning blir også gjort for å avdekke eventuelle kardiovaskulære komplikasjoner. Behandlingen skjer som regel ved intensivavdeling.

Ved alvorlige former for psykiske lidelser (psykoser) kan det i mange tilfeller være nødvendig på et senere tidspunkt på nytt å bruke antipsykotika. Da er det høyere risiko for nytt antidopaminergt syndrom, men risikoen kan reduseres ved tett medisinsk oppfølging, bruk av annen type antipsykotika, godt væskeinntak og andre spesielle forholdsregler.

«Malignt nevroleptikasyndrom» er en hyppig brukt betegnelse på tilstanden. Nevroleptika er en utdatert betegnelse på antipsykotiske legemidler, derfor har den også blitt kalt «malignt antipsykotikasyndrom». Dersom tilstanden ikke er forårsaket av antipsykotika, har den blitt omtalt med andre navn, som «parkinsonistisk-hyperpyreksisyndrom», «malignt nevroleptika-lignende syndrom» eller «akutt akinesi».

Antidopaminergt syndrom er derfor en foreslått betegnelse som omfatter alle disse begrepene, uavhengig av hvilket medikament som har forårsaket tilstanden. I likhet med differensialdiagnosene serotonergt syndrom og antikolinergt syndrom, viser antidopaminergt syndrom til hvilke signalstoffer i sentralnervesystemet som hovedsakelig er involvert ved denne tilstanden.

• antipsykotika
• bivirkninger
• serotonergt syndrom
• delirium