arteritt

Arteritt er betennelse i veggen i en pulsåre (arterie).

Faktaboks

Uttale
arterˈitt
Etymologi
av latin arteria, egentlig ‘luftrør, pulsåre’, og gresk -itis, ‘betennelse’

Sykdomsårsaken kan være revmatisk (autoimmun) betennelse slik som beskrevet under vaskulitt eller infeksjon, oftest med bakterier som kommer til karveggen med blodet eller fra det omgivende vev.

Eksempler på revmatisk arteritt er temporal arteritt, Takayasus arteritt og granulomatose med polyangiitt (GPA / Wegeners granulomatose) med flere.

Bakterieinfeksjoner i blodåreveggen kan føre til at veggen svikter og det oppstår en utposning (aneurisme). I 1885 beskrev William Osler slike infeksiøse utposninger som mykotiske aneurismer fordi de kan ha form som en sopp (mycos henspiller på sopp). De forårsakes imidlertid oftest av stafylokokk- og salmonellabakterier. I tidligere tider var syfilis en vanligere årsak til arteritt og aneurismer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg