temporalisarteritt

Temporalisarterritt sees nærmest utelukkende hos personer over 50 år og hos noe flere kvinner enn menn. Arvelige forhold synes å spille en rolle for sykdomsutviklingen da den etnisk nordiske befolkningen rammes oftere enn befolkningsgrupper. I Norge vil omkring 8-9 nye tilfeller per 100 000 personer årlig utvikle sykdommen.

Det vanligste symptomet ved temporalisarteritt er hodepine som kan komme svært akutt. Ofte vil smertene sitte i tinningen, men de kan også lokaliseres til bakhodet, eller hele hodet. Mange vil oppleve en generell sykdomsfølelse, lav feber, nattesvette, vekttap, og appetittløshet. Noen vil også merke endringer i smakssansen, som at søtt smaker søtere enn før. Det er også vanlig med smerter i kjeven og vanskeligheter med å tygge.

Senkningsreaksjonen (SR) og c-reaktivt protein (CRP) er forhøyet hos de aller fleste og kan være tresifret. Diagnosen temporalisarteritt kan stilles med sikkerhet ved å ta en vevsprøve (biopsi) av tinningåren (temporalarterien) som viser betennelse i alle tre lag av karveggen. Hos åtte av ti pasienter vil vevsprøven også vise såkalte kjempeceller, og sykdommen kalles da også ofte kjempecellearteritt. Kjempeceller er celler med flere cellekjerner.

Ved mange sykehus benyttes også ultralyd for å påvise temporalisarteritt. Undersøkelsen avdekker en oppklaring (halo) rundt karene som skyldes betennelse. Finner man slike forandringer på begge tinningårene er diagnosen rimelig sikker. Ultralydundersøkelse kan også brukes til å bestemme det stedet på arterien som egner seg best for vevsprøve.

Ved temporalisarteritt kan synsforstyrrelser være en komplikasjon, og dette opptrer hos 10-15 prosent av pasientene. Imidlertid får under fem prosent av alle pasientene varig mén som blindhet eller tap av synsfelt. Synsforstyrrelser kan utvikles før andre symptomer, eller i løpet av de første ett til to sykdomsår. Hos mange forutgås disse av kortvarig og forbigående synstap, eller annen synsforstyrrelse.

En annen mer sjelden komplikasjon ved temporalisarteritt er aortaaneurisme, noe som innebærer utposing av hovedpulsåren i bryst- eller bukhulen. Dette kan opptre langt ut i sykdomsforløpet. En svært sjelden komplikasjon er skalpnekrose hvor huden på hodet ødelegges. Betennelse av årene til armene medfører sjelden varige forandringer.

Temporalisarteritt behandles med kortikosteroidtabletter av typen prednisolon. Andre betennelsesdempende medisiner har ingen effekt.

For personer med temporalisarteritt som opplever synsforstyrrelser kan intravenøs kortikosteroid som methylprednisolon gis, i tillegg til prednisolon tabletter. Mange foretrekker også å supplere behandlingen av temporalisarteritt med acetylsalisylsyre da risikoen for hjerte-karsykdom er relativt høy i denne aldersgruppen.

Sir Jonathan Hutchinson ble i 1890 den første som beskrev det kliniske bildet av temporalisarteritt. Over 40 år senere (1932), viste Horton ved Mayoklinikken i USA at sykdommen skyltes betennelse i tinningåren. Årsaken til denne betennelsen er fremdeles ukjent.

• polymyalgia revmatika
• temporalisbiopsi
• autoimmune sykdommer