Store medisinske leksikon
Salmonella er en slekt av bakterier som hovedsakelig lever i tarmen hos mennesker og dyr. Salmonella-bakterier kan gi opphav til forbigående mage-tarm-infeksjon, tyfoidfeber og paratyfoidfeber.
Faktaboks
- Uttale
- salmonˈella
Salmonella
Bakterier i slekten Salmonella forårsaker ofte matforgiftning. Her vises Salmonella (rødt) som angriper celler dyrket i kultur.
Av
National Institute of Allergy and Infectious Diseases, National Institutes of Health.
Lisens:
CC BY NC 2.0
Egenskaper
Medlemmer av bakterieslekten Salmonella er gramnegative, fakultativt aerobe, bevegelige staver, og hører til i familien Enterobacteriaceae, (tarmbakterier). Bakteriene er bevegelige på grunn av svingtråder, såkalte flageller.
Bakterien er oppkalt etter Daniel Elmer Salmon (1860-1914) som først beskrev den i 1886.
Forekomst
Salmonella finnes hovedsakelig i tarmkanalen hos mennesker og andre dyr, og kan der forårsake sykdom. Salmonella-bakteriene er nær beslektet med tarmbakterien Escherichia coli. I motsetning til E. coli forårsaker imidlertid de fleste artene av Salmonella smittsom sykdom, ikke bare hos mennesker, men også hos andre varmblodige dyr, som for eksempel kylling, kveg og svin. De vanligste sykdommene hos mennesker er smittsom mage-tarminfeksjon, salmonellose, samt tyfoidfeber. Årsaken er vanligvis inntak av mat som er forurenset med Salmonella.
Noen salmonella-arter er vertsspesifikke, men de fleste har en bred vertsskala.
Salmonella fra avføring eller kloakk kan overleve i ukesvis i vann og i månedsvis i jord under gunstige vilkår. Salmoneller blir vanligvis drept av rutinemessig klorinering av vannlagre, ved pasteurisering og ved bruk av mange av de vanlige desinfeksjonsmidlene.
Nomenklatur og inndeling
Ifølge nye regler for nomenklatur omfatter slekten Salmonella to arter; Salmonella enterica og Salmonella bongori. Den sistnevnte er sjelden hos mennesker.
Det finnes midlertid mer enn 2400 ulike varianter, såkalte serovarer (sereotyper) av S.enterica. Fordi nesten alle forårsaker sykdom, og noen ganger epidemier, er det viktig av epidemiske årsaker å vite hvilken serovar man har å gjøre med når man skal spore smitte ved utbrudd. Det er derfor utviklet mange biokjemiske og molekylærbiologiske metoder for å påvise Salmonella-serovarer med sikkerhet. Inndelingen i serovarer er blant annet basert på spesifikke antigener på overflaten av bakterien. Disse antigenene reagerer med spesifikke antistoffer hos verten og blir brukt til å identifisere hvilken serovar man har å gjøre med.
Etter nye regler er for eksempel Salmonella typhimurum og S. thyphi nå kalt henholdsvis S. enterica serovar Thyphimurium og S. enterica serovar Thyphi.
Infeksjonssykdom
Salmonella er en av de vanligste årsakene til smittsom mage-tarm-infeksjon, såkalt salmonellose. Symptomene på sykdom varierer etter hvilken serovar av S. enterica pasienten har fått i seg. Bakteriene kan komme inn i fordøyelsessystemet hos dyr og mennesker gjennom forurenset mat eller fra smittebærere.
Sykdomsmekanisme
På overflaten er bakteriene utstyrt med pili eller fimbrier som hjelper dem med å feste seg til i epitelet i tynn- og tykktarmen. Her vokser de og danner kolonier. Bakteriene invaderer også makrofager og formerer seg intracellulært i disse. Når makrofagene dør, sprer bakteriene seg videre.
Salmonella framkaller sykdom ved å produsere en rekke såkalte virulensfaktorer. Dette inkluderer endotoksin, flere typer eksotoksiner samt toksiner som på ulike måter skader og dreper vertens celler (såkalte cytotoksiner). Bortsett fra endotoksin, er genene for mange av toksinene lokaliser på plasmider.
Symptomer
Symptomer på sykdom kommer vanligvis 8-48 timer etter inntak av forurenset mat. Den smittede kan få diaré, hodepine, frysninger, oppkast og feber som kan vare i flere dager. Etter at pasienten er blitt frisk, kan hun eller han ha Salmonella i avføringen i lang tid og dermed være frisk bærer av bakterien.
Noen utgaver av S. enterica, som for eksempel S. enterica serovar Thyphi, angriper bare mennesker og forårsaker sykdommen tyfoidfeber. Denne bakterien kan komme inn i blodet og spre seg til ulikt vev i kroppen. Den smittede får da ofte høy feber, og noen kan utvikle sepsis (blodforgiftning) og blødninger i tarmen.
Smitteveier
Den egentlige og viktigste smittekilden til matinfeksjon med Salmonella er avføring fra mennesker og andre varmblodige dyr. Bakterien overlever imidlertid lenge i omgivelsene og utbrudd kan finne sted fra ulike hold, for eksempel gjennom vann og mat. Dette er ofte tilfelle på steder uten kloakkrensing. Smitte kan komme inn i mat for eksempel via personer som behandler maten. Viktige matkilder som kylling, svin og kveg kan selv være bærere av Salmonella og kan gi opphav til smitte i kjøttmat, egg og melkeprodukter. Herfra igjen kan bakterien komme inn i eggekrem, paier og andre produkter som lages av rå egg.
Fordi Salmonella serovar Thyphi kan overleve i galleblæren hos mennesker, kan noen personer være smittebærere av denne varianten i lang tid.
Et berømt tilfelle er Mary Mallon, eller «Thyfoid Mary», en ung kokk som arbeidet i New York i årene rundt 1900. Hun var ansvarlig for 53 tilfeller av tyfoidfeber i løpet av 15 år.
Behandling og forebygging
De fleste som får mage-tarm-infeksjon med Salmonella blir friske uten spesiell behandling, og bruk antibiotika er vanligvis ikke nødvendig. De fleste Salmonella-variantene er resistente mot flere typer antibiotika fordi de inneholder plasmider som bærer gener som har gjort dem multiresistente. I enkelte kraftige tilfeller, inkludert ved utvikling av sepsis, kan det være aktuelt med antibiotikabehandling i form av ciprofloxacin.
Tyfoidfeber og paratyfoidfeber skal alltid behandles med antibiotika.
Den beste måten å beskytte seg mot matinfeksjoner er god hygiene på alle ledd i matproduksjon og matlaging. Dersom maten skulle inneholde Salmonella, vil bakterien bli drept ved oppvarming til 70oC.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.