(av singalesisk beri, 'svakhet'), vitaminmangelsykdom som skyldes for liten tilførsel av tiamin (vitamin B1). Tiamin inngår i karbohydratstoffskiftet, og sykdommen rammer derfor organer med høy karbohydratomsetning, som nervesystem, mage/tarm, hjerte, lever og muskler. I tidlige stadier preges sykdommen av generelle symptomer som appetittløshet, kvalme, tretthet, vekttap og nedsatt konsentrasjonsevne.

I senere stadier kan sykdommen opptre i to former: Våt beriberi gir ødemer på grunn av hjertesvakhet og sirkulasjonsforstyrrelser og kan føre til plutselig hjertesvikt og død. Såkalt tørr beriberi er preget av alvorlige nerveforstyrrelser, nedbrytning av kroppsvev og svekkelse av musklene i benene som gjør det vanskelig å gå.

Sykdommen ble kjent på grunn av den nederlandske legen C. Eijkmann som etter studier på Java i 1890-årene oppdaget at den skyldtes ensidig kosthold basert på polert ris, og kunne helbredes ved å bytte ut polert ris med brun ris. Eijkmann påviste at skallet på riskorn inneholdt et stoff som beskyttet mot sykdommen. Beriberi kan fortsatt forekomme i fattige land i befolkninger med ris som hovedmatvare, men er mindre vanlig enn tidligere. I Vesten forekommer beriberi først og fremst blant kroniske alkoholikere som har et redusert matinntak og samtidig et økt behov for tiamin. Kan da føre til Wernickes encefalopati og Korsakovs psykose.

    Foreslå endring

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.