beriberi

Artikkelstart

Beriberi er en vitaminmangelsykdom som skyldes for liten tilførsel av tiamin (vitamin B₁), et vitamin som inngår i karbohydratstoffskiftet. Sykdommen rammer derfor organer med høy omsetning av karbohydrater, som nervesystemet, magen og tarmen, hjertet, leveren og musklene. I tidlige stadier preges sykdommen av generelle symptomer som appetittløshet, kvalme, tretthet, vekttap og nedsatt konsentrasjonsevne.

Faktaboks

Uttale: bˈeribˈeri
Etymologi: av singalesisk beri, 'svakhet'

I senere stadier kan sykdommen opptre i to former:

våt beriberi gir ødemer på grunn av svekket hjertefunksjon og sirkulasjonsforstyrrelser og kan føre til plutselig hjertesvikt og død.
tørr beriberi er preget av alvorlige nerveforstyrrelser, nedbrytning av kroppsvev og svekkelse av musklene i bena som gjør det vanskelig å gå.

Historikk og utbredelse

Sykdommen ble kjent gjennom den nederlandske legen Christiaan Eijkmann som gjorde studier på Java i 1890-årene. Han oppdaget at sykdommen skyldtes ensidig kosthold basert på polert ris, og kunne helbredes ved å bytte ut polert ris med brun ris. Eijkmann påviste at skallet på riskorn inneholdt et stoff som beskyttet mot sykdommen.

Beriberi kan fortsatt forekomme i fattige land i befolkninger med ris som hovedmatvare, men er mindre vanlig enn tidligere. I Vesten forekommer beriberi først og fremst blant kroniske alkoholikere som har et redusert matinntak og samtidig et økt behov for tiamin. Hos disse kan dette føre til Wernickes encefalopati og Korsakoffs psykose.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ernæring

Birger Svihus

NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet