risikopreget alkoholbruk

Artikkelstart

Risikopreget alkoholbruk er en betegnelse for alkoholbruk som kan øke risikoen for en rekke fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske problemer, inkludert skadelig alkoholbruk og avhengighet. Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i Norge og bruken er for mange assosiert med nytelse og glede. Nesten 90 prosent av den voksne befolkningen oppgir å ha prøvd alkohol og rundt 80 prosent oppgir bruk siste tolv måneder. Alkoholbruk er imidlertid også en viktig årsak til tap av friske leveår i befolkningen, og kan gi ulike typer av problemer og skader både for brukeren selv, pårørende og for samfunnet.

Risikoen for problemer og skader øker med forbruket, men det er ikke et skarpt skille mellom bruk, risikopreget bruk og skadelig bruk av alkohol når det gjelder mengde alkohol som inntas. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer om lag halvparten av det samlede alkoholforbruket i Norge. Denne gruppen står også for en relativt stor del av de alkoholrelaterte problemene.

De fleste som drikker alkohol har et forbruk som innebærer lav risiko for negative konsekvenser, men selv et lavt alkoholinntak innebærer likevel en viss risiko for alkoholrelatert sykdom eller skade. Fordi det er så mange flere som har et slikt relativt lavt alkoholforbruk, utgjør de samlet sett mye når det gjelder de totale alkoholrelaterte sykdommene og skadene i en befolkning. Forskning har også vist at det er en empirisk sammenheng mellom gjennomsnittsforbruket av alkohol i en befolkning og andelen problemdrikkere. Dette innebærer at når «folk flest» øker sitt alkoholforbruk noe, øker også andelen som får problemer med alkohol.

Det er ingen klar grense for hva som utgjør et trygt konsum av alkohol med tanke på den totale helseeffekten. Ukentlig konsum over 14 standardenheter for kvinner og under 21 standardenheter for menn regnes av Verdens helseorganisasjon (WHO) som storkonsum. 14 enheter tilsvarer eksempelvis 9,2 halvlitere med pils. Risiko for å utvikle skadelig bruk øker med økende totalt konsum. Et mønster med intensiv drikking der man oppnår høy promille øker risikoen for avhengighet sammenlignet med det samme nivå av ukentlig konsum inntatt i mindre mengder.

Kjennetegn og symptomer ved skadelig alkoholbruk

Begrepet «skadelig alkoholbruk» er knyttet til fysiske og psykiske helseskader som følge av omfattende alkoholinntak og er slik sett bare én kategori av mulige negative konsekvenser knyttet til alkohol. Personer som har et stort alkoholinntak over tid og/eller store inntak per gang («beruselsesdrikking») øker risikoen for skadelig bruk og utvikling av avhengighet. Lidelsen kan gi adferdsmessige, kognitive og fysiologiske konsekvenser for brukeren. Overgangen fra risikopreget alkoholbruk til skadelig bruk og avhengighet er glidende. Forskning tyder på at risikoen for å utvikle skadelig bruk og avhengighet har en genetisk, arvelig komponent. Sentrale trekk ved et sykdomspreget forhold til alkohol er et sterkt ønske om å innta alkohol, vansker med å kontrollere bruken av den, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser, at alkoholbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser, og økt toleranse og ofte fysisk abstinens ved fravær av inntak. Mange kan i kortere eller lengre perioder holde seg avholdende til de igjen gjenopptar risikopreget bruk.

Det er flere årsaker til at alkoholbruk kan føre til eskalerende bruk og avhengighet. Alkohol påvirker hjernens belønningssenter og fører til rus på linje med øvrige rusmidler. Gjentatt påvirkning av belønningssenteret øker betydningen av alkoholinntaket for brukeren og motiverer til gjentatt inntak. Personlighet, psykiske forhold og arv har også betydning for hvilket nivå av alkoholkonsum som kan føre til at det oppstår tegn på alkoholavhengighet og hvor alvorlig tilstanden kan bli.

Utbredelse av risikopreget alkoholbruk

Andelen av befolkningen som har et risikopreget alkoholbruk er høyere enn andelen med skadelig alkoholbruk. For å kartlegge risikopreget alkoholbruk i en befolkning benyttes ofte et sett av spørsmål som er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette screeningverktøyet, kalt AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test), har ti spørsmål om bruk og konsekvenser av drikking. Spørsmålene dekker tre områder:

  1. drikkemengde og frekvens
  2. avhengighetspreget drikking
  3. erfarte problemer knyttet til alkohol

De ulike svaralternativene for hvert av spørsmålene gis en verdi fra null til fire, og det kan beregnes en totalsum for de ti spørsmålene. På befolkningsnivå kan disse poengsummene gi en indikasjon om andelen personer som har en risikopreget drikking. WHO antar at en poengsum som er åtte eller høyere tyder på et behov for tiltak fra helsepersonell. Jo høyere sum, desto mer inngripende tiltak anbefales. Tiltakene kan bestå av enkle råd om reduksjon av alkoholinntaket til henvisning til spesialisthelsetjenesten for utredning og behandling.

Folkehelseinstituttet foretar årlige undersøkelser av befolkningens alkoholbruk, og i 2020 fant de at 13 prosent av innbyggerne over 15 år hadde et drikkemønster som ga poengsummen åtte eller høyere. De aller fleste av disse ville trolig bare ha behov for enklere tiltak som rådgivning fra helsevesenet, mens 1,3 prosent av befolkningen ville ha behov for mer inngripende tiltak. Mens andelen som har drukket alkohol siste år er omtrent den samme for menn og kvinner (86 og 83 prosent), er det en dobbelt så stor andel menn som har et risikofylt alkoholforbruk (17,4 versus 8,7 prosent for kvinner). Det er også en høyere andel i aldersgruppen 16 til 24 år enn i alle øvrige aldersgrupper med risikofylt alkoholforbruk.

De tre spørsmålsområdene som inngår i AUDIT har mye til felles med hvordan Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer skadelig alkoholbruk i sitt diagnosesystem «International Classification of Diseases» (ICD-10). (ICD-10 er ett av to internasjonale klassifiseringsstandarder for sykdommer. Det andre er det amerikanske diagnosesystemet «Diagnostic and Statistical Manual» (DSM).)

Studier av skadelig alkoholbruk i Norge tyder på at i løpet av en tolvmåneders periode oppfyller om lag fem prosent kriteriene for denne sykdommen, åtte prosent av menn og tre prosent av kvinner. Alkoholbrukslidelse kan kompliseres med risikopreget bruk av andre rusmidler.

Fysiske skadevirkninger

Intensiv og langvarig bruk av alkohol som man kan se ved avhengighet følges av store fysiske skadevirkninger. I sentralnervesystemet kan man se en påvirkning av hjernen med celledød og skrumpning. Alkohol forstyrrer også opptaket av B-vitaminet tiamin, noe som bidrar til alvorlige lidelser i lillehjernen, som forstyrrer bevegelsene, og noen former for demens, som Wernickes syndrom eller Korsakoffs psykose. I det perifere nervesystemet kan man se nervelammelser (nevropati, polynevritt), i mage/tarmkanalen irritasjon og betennelser (dyspepsi, gastritt, bukspyttkjertelbetennelse), og i leveren fettlever og skrumplever (cirrhose). Hjerte- og karsykdommer som tromboser og hjerneslag, samt flere typer kreft er også hyppigere hos storkonsumenter av alkohol.

Alkoholmisbruk under graviditet kan gi et føtalt alkoholsyndrom. I Norge fødes det omkring 200 barn hvert år med skader på grunn av mors alkoholmisbruk.

Alkohol er også en viktig årsak til skader forårsaket av ulykker og vold.

Dødelighet

Konsekvensene av disse skadevirkningene er 1,5 til 2 ganger økt dødelighet hos personer som misbruker alkohol i forhold til dem som ikke gjør det. Mellom 1000 og 2000 mennesker dør av sykdommer knyttet til alkoholmisbruk i Norge per år. I Frankrike er tallet anslått til 40 000 per år og i USA 205 000 per år. Årsakene til dødsfallene er først og fremst selvmord, ulykker, plutselig død og komplikasjoner til fysiske sykdommer som leversvikt, infeksjoner og indre blødninger (øsofagusvaricer). I Norge er det årlig cirka 100 registrerte tilfeller av akutt alkoholforgiftning.

Behandling

Det finnes nasjonale retningslinjer for behandling av skadelig alkoholbruk utarbeidet av Helsedirektoratet (se eksterne lenker nederst). Det finnes både døgn-, dag- og ambulerende behandlingsformer for avrusing, behandling og rehabilitering. De ulike terapeutiske tilnærminger har som mål å motivere til en reduksjon av alkoholinntak gjennom blant annet samtalebehandling, kognitiv adferdsterapi eller «tolvtrinnsmodellen». Samtalebehandling vektlegger mestring av forholdet til andre mennesker og sosiale situasjoner uten alkoholinntak. Behandlingen er mer effektiv dersom man har et sosialt støtteapparat (AKAN, sosiale støttegrupper), og ektefelle og familie kan ofte med fordel trekkes inn i behandlingsopplegget.

Enkelte legemidler kan støtte opp under den motiverende behandling ved å dempe suget etter alkohol. Legemidler som acamprosat eller naltrexon har vist å ha effekt. Disulfiram (Antabus) som gir ubehagelige reaksjoner ved inntak av alkohol kan også brukes om målet er total avhold. Det er også viktig å behandle eventuelle psykiatriske sykdommer og de fysiske konsekvenser av langvarig misbruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg