brusksvulst

To av de godartede brusksvulstene er svært vanlige: Enkondrom (bruskvev inni beinmargen i en rørknokkel) og osteokondrom (bruskkledd utvekst fra knokkeloverflaten, særlig nær knær og skuldre). Enkondrom oppdages oftest tilfeldig og ostekondrom som en smertefri kul. Behandling er bare aktuelt ved smerter eller nedsatt bevegelighet, i form av et enkelt kirurgisk inngrep (utskrapning eller avmeisling).

Sjeldne, godartede brusksvulster som i de aller fleste tilfeller krever kirurgisk behandling er:

• periostalt kondrom: oppstår mellom knokkeloverflaten og beinhinnen (periost) i fingre eller øverst på overarmen hos barn og unge voksne og består av samme type bruskvev som enkondrom
• kondroblastom: forekommer hos tenåringer i epifysen av en rørknokkel (endestykket nærmest leddet) og gir smerter
• kondromyksoid fibrom sitter oftest nær kneet, i metafysen av skinnebeinet eller lårbeinet hos ungdom og unge voksne, og består av en karakteristisk blanding av bruskvev, slimet substans og bindevev
• synovial kondromatose er knuter av brusk langs synovialhinnen og inni et ledd, vanligst i kneet hos voksne, er lokalt aggressiv og kan i sjeldne tilfeller bli ondartet

Disse kalles kondrosarkom og deles inn i sentralt, perifert og dedifferensiert i tillegg til noen svært sjeldne sykdommer. Kondrosarkom forekommer bare hos voksne med utvokst skjelett, det vil si ikke hos barn. Behandlingen er kirurgi.

Enkondromatose, også kalt Olliers sykdom, er en tilstand med flere en ett enkondrom i én rørknokkel eller utbredt i større deler av skjelettet, ofte mer uttalt i én halvdel av kroppen. I motsetning til enslige (solitære) enkondromer oppfører multiple seg mer aggressivt, med utvidelse av knoklene de sitter i. Det gir smerter, økt risiko for brudd og kan kan føre til deformiteter. Enkondromatose er ikke arvelig, men skyldes mutasjoner i spesielle gener. Tilstanden gir opp til 40 prosent risiko for utvikling av sentralt kondrosarkom. Enkondromatose kombinert med godartede karmisdannelser i bløtvev (hemangiomer) heter Maffuccis syndrom.

Multiple osteokondromer (MO) er en autosomalt arvelig sykdom med et stort antall godartede osteokondromer som utvikler seg fra tidlig barnealder og vokser til skjelettet er ferdig utviklet ved 20-årsalderen. Da stopper også veksten av osteokondromene. Pasientene følges opp av barneortoped og gjennomgår ofte mange operasjoner i løpet av oppveksten for å fjerne osteokondromer som gir smerter og nedsatt funksjon på grunn av sin plassering og størrelse. Etter skjelettmodning øker risikoen for å utvikle perifert kondrosarkom til rundt 5 prosent. Smerter eller kul som vokser etter skjelettmodning kan være tegn på kreft.

Pasienter med genetiske brusksykdommer og risiko for kondrosarkom kontrolleres i henhold til nasjonale retningslinjer. Det omfatter én konsultasjon hos sarkomortoped (OUS Radiumhospitalet, Haukeland universitetssykehus) ved utvokst skjelett. Da utføres relevant bildediagnostikk (for eksempel CT helkropp som basisundersøkelse ved MO) og pasienten får informasjon om sykdommen og om kreftrisiko. Deretter individuelt kontrollopplegg hos fastlege og med lav terskel for bildediagnostikk av aktuelt område ved symptomer (smerter, kul).

• sarkom
• knokkelsvulster