knokkelsvulster

Knokkelsvulster, bensvulster, samlebetegnelse på svulster som forekommer i benvev/bruskvev/skjelettet. Man skiller mellom de primære, som er utgått fra celler fra ben-, brusk- eller bindevev, og de sekundære, som stammer fra en svulst et annet sted i kroppen (skjelettmetastaser).

Hos voksne er de fleste knokkelsvulster metastaser. Spesielt bryst-, prostata- og nyrekreft har tendens til å spre seg til skjelettet. Hos barn er knokkelsvulster vanligvis primære. De primære knokkelsvulstene er sjeldne. De utgjør totalt mindre enn 5 % av alle svulster. De er oftest godartede (benigne), men kan også være ondartede (maligne, dvs. kreft). De ondartede, primære bensvulstene er meget sjeldne og er årsak til mindre enn 1 % av alle dødsfall på grunn av kreft.

Symptomene er de samme ved primære og sekundære knokkelsvulster: hevelse, smerter, eventuelt innskrenket bevegelighet og eventuelt brudd på grunn av svekkelse av benvevet (patologisk fraktur). Noen ganger kan pasienten få plager fra metastaser i benvevet før primærtumor gir symptomer.

Ved mistanke om en knokkelsvulst er røntgenundersøkelse nødvendig, eventuelt med supplement av CT og MR. En biopsi er alltid nødvendig for å stille korrekt diagnose og kunne gi god behandling ved knokkelsvulster.

Behandlingsresultatene er blitt betydelig bedre de senere årene, både kirurgisk (slik at man oftest slipper amputasjon) og med hensyn til overlevelse, på grunn av intens behandling med cytostatika (cellegift).

Den vanligste godartede primære knokkelsvulst er osteokondrom, som kan opptre i alle kroppens knokler. Den er dannet fra brusk, men sees hyppigst i lårbenet, skinnebenet og overarmsbenet. Som navnet indikerer, består de av en frembukende kappe av nydannet brusk over en kjerne med nydannet benvev. Kjempecellesvulster har fått navnet etter det mikroskopiske bildet med store og mangekjernede svulstceller. Kjempecellesvulster oppstår vanligst rundt kneleddet, er oftest godartede, men kan bli ondartede og metastasere. For at det ikke skal bli lokalt tilbakefall av en kjempecelletumor er det viktig å fjerne den helt, oftest ved utskraping av svulstvevet og deretter transplantasjon av benvev. Av de sjeldne, ondartede knokkelsvulstene er kondrosarkom i bekkenet hos eldre, samt osteosarkom i de lange rørknoklene – spesielt lårbenet og skinnebenet – hos barn og ungdom, de hyppigste. Kondrosarkom vokser oftest langsomt og har gode behandlingsresultater ved kirurgi. Osteosarkomer vokser fort og gir raskt spredning til lungene.