knokkelsvulster

Knokkelsvulster. Skjematisk fremstilling av skjelettet og de steder som kan rammes av godartede knokkelsvulster av forskjellig slag.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Knokkelsvulster eller bensvulster er en samlebetegnelse på svulster som forekommer i ben, brusk eller skjelettet. Man skiller mellom de primære svulstene, som er utgått fra celler fra ben-, brusk- eller bindevev, og de sekundære svulstene, som stammer fra en svulst et annet sted i kroppen (skjelettmetastaser).

Utbredelse

Hos voksne er de fleste knokkelsvulster metastaser. Spesielt bryst-, prostata- og nyrekreft har tendens til å spre seg til skjelettet. Hos barn er knokkelsvulster vanligvis primære. De primære knokkelsvulstene er sjeldne. De utgjør totalt mindre enn 5 prosent av alle svulster.

De fleste knokkelsvulstene er godartede (benigne), men kan også være ondartede (maligne, det vil si kreft). De ondartede, primære bensvulstene er meget sjeldne og er årsak til mindre enn 1 prosent av alle kreftdødsfall.

Symptomene

Symptomene er de samme ved primære og sekundære knokkelsvulster: hevelse, smerter, eventuelt innskrenket bevegelighet og eventuelt brudd på grunn av svekkelse av benvevet (patologisk fraktur). Noen ganger kan pasienten få plager fra metastaser i benvevet før primærtumor gir symptomer.

Diagnostikk

Ved mistanke om en knokkelsvulst er røntgenundersøkelse nødvendig, eventuelt med supplement av CT og MR. En biopsi er alltid nødvendig for å stille korrekt diagnose og kunne gi god behandling ved knokkelsvulster.

Prognose

Prognosen er blitt betydelig bedre de senere årene, både kirurgisk (slik at man oftest slipper amputasjon) og med hensyn til overlevelse, på grunn av intens behandling med cellegift.

Inndeling

Den vanligste godartede primære knokkelsvulst er osteokondrom, som kan opptre i alle kroppens knokler. Den er dannet fra brusk, men sees hyppigst i lårbenet, skinnebenet og overarmsbenet. Som navnet indikerer, består de av en frembukende kappe av nydannet brusk over en kjerne med nydannet benvev.

Kjempecellesvulster har fått navnet etter det mikroskopiske bildet med store og mangekjernede svulstceller. Kjempecellesvulster oppstår vanligst rundt kneleddet, er oftest godartede, men kan bli ondartede og metastasere. For at det ikke skal bli lokalt tilbakefall av en kjempecelletumor er det viktig å fjerne den helt, oftest ved utskraping av svulstvevet og deretter transplantasjon av benvev.

Av de sjeldne, ondartede knokkelsvulstene er kondrosarkom i bekkenet hos eldre, samt osteosarkom i de lange rørknoklene – spesielt lårbenet og skinnebenet – hos barn og ungdom, de hyppigste. Kondrosarkom vokser oftest langsomt og har gode behandlingsresultater ved kirurgi. Osteosarkomer vokser fort og gir raskt spredning til lungene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg