nervecelle

Nervecelle. Impulsoverføring ved synapse vist skjematisk. På dendrittene til en motorisk forhorncelle ender grener av andre cellers nevritter/aksoner. Pilene angir nerveimpulsenes forplantningsretning. I firkanten til høyre sees en synapse sterkere forstørret.

Av /Store norske leksikon ※.
Elektronmikroskopisk bilde av en nerveende med vesikler som inneholder transmittersubstanser.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Nervecelle, nevron, er en celle i nervesystemet. Nervecellen har til oppgave å ta opp inntrykk fra kroppen og dens omgivelser, og å bearbeide inntrykkene, eller å sende nødvendige impulser til muskler og kjertler, slik at organismen settes i stand til å tilpasse seg til forholdene.

Faktaboks

også kjent som:

nevron

Bygning

En nervecelle består av et cellelegeme (soma eller perikaryon) med en kjerne (nucleus) og et vekslende antall utløpere. Nervecellene varierer sterkt i størrelse og form. De inneholder karakteristiske korn som er lett synlige ved spesialfarging av cellene. Kornene kalles tigroidsubstans, eller Nissl-substans, og er deler av nervecellens ru endoplasmatiske retikulum (RER) som spiller en viktig rolle i proteinsyntesen.

Utløperne er av to slag; dendritter og aksoner (eller nevritter). Dendrittene forgrener seg i cellens nærmeste omgivelser og leder inntrykk inn til cellen, mens aksonet/nevritten leder inntrykk ut av cellen, enten til neste nervecelle eller til endeorganet (for eksempel til en muskel). Nervecellen har bare ett akson, men kan ha mange dendritter. Nerveceller som styrer sansene mangler dendritter. Aksonene kan ha forskjellig lengde; hos mennesker kan enkelte aksoner strekke seg fra ryggmargen og ut til de mest distale musklene i ekstremitetene og bli over én meter lange.

Aksonet kan være sterkt eller lite forgrenet. I sine endeforgreninger har det kølleformede fortykkelser, endeføtter eller terminal-boutoner, og det er disse som etablerer kontakten med andre celler.

Kontaktstedet kalles en synapse. Hver nervecelle kan ha mellom 10 000 og 150 000 kontaktsteder. Ved synapsene er de enkelte nervecellene skilt fra hverandre ved en smal spalte, den synaptiske spalte. Her foregår impulsoverføringen fra ett nevron til et annet ved et kjemisk stoff, en transmittersubstans. Alt etter hvilket stoff det er, kan det stimulere impulsen (eksitasjon), eller blokkere/hemme den (inhibisjon).

De fleste nerveceller ligger i sin helhet innenfor sentralnervesystemet der de forbinder de forskjellige avsnitt innbyrdes. Disse forbindelsene dannes av aksonene som i stor utstrekning løper samlet i bunter (nervebaner). Da mange aksoner er omgitt av en hvit, fettlignende skjede, margskjeden eller myelin, får nervebanene en hvit farge (hjernens og ryggmargens hvite substans) som skiller seg fra den grå tonen som preger områdene der nervecellenes cellelegemer ligger særlig tett (grå substans). Myeliniserte aksoner leder impulsene mye raskere enn umyeliniserte aksoner.

Nervefibrer

I motsetning til de nervecellene som i sin helhet hører til hjernen og ryggmargen, er det andre som sender sitt akson ut av sentralnervesystemet. Disse danner det perifere nervesystemet («nervene» i kroppen). Som i sentralnervesystemet er mange av dem omgitt av en margskjede og i tillegg til denne av en tynn bindevevskjede. Et akson med sine skjeder kalles en nervefiber.

Bunter av nervefibrer holdes sammen av bindevev som også danner et hylster omkring hele nerven. Nervebuntene varierer sterkt i tykkelse. Den tykkeste hos mennesket (isjiasnerven) er som en lillefinger. De enkelte nervefibrene veksler sterkt i tykkelse, fra mindre enn 0,001 til over 0,02 millimeter i diameter.

Nervefibrene er dels innoverledende eller tilførende, sensoriske (inn til sentralnervesystemet), dels utoverledende eller fraførende, motoriske (ut fra sentralnervesystemet). De sensoriske nervecellene har sine cellelegemer liggende i grupper, i såkalte ganglier (hjerne- og ryggmargsganglier) like utenfor sentralnervesystemet. De sensoriske fibrene leder inntrykk fra sanseorganene og alle deler av legemet inn til hjernen og ryggmargen. De motoriske nervecellene ligger inne i sentralnervesystemet. De leder impulser fra hjerne og ryggmarg til muskler og kjertler.

Skades en nerve, går nervefibrene som har mistet forbindelsen med sitt cellelegeme til grunne. Hvis imidlertid cellelegemet er uskadet, kan aksonet vokse ut igjen. Denne tilhelingen kan lettes når en avbrutt nerve blir sydd sammen (nervesutur).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Ali Mufasa

Hva er sentralnervesystem

svarte Mari Paus

Hei! Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen. Egen artikkel her: https://sml.snl.no/sentralnervesystemet Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg