diabetessår

Dårlig regulert diabetes kan føre til nerveskade. Nerveskaden kan være:

• Skade nerver i det autonome nervesystemet. Dette fører blant annet til at nervenes regulering av blodårene blir skadet.
• Perifer nevropati. Denne kan være både motorisk og sensorisk. Perifer motorisk nevropati kan føre til at fotbuen heves og tærne krøller seg nedover. Perifer sensorisk nevropati fører til nedsatt følelsessans i føttene. En kan da risikere å ha for eksempel en stein i skoen uten å merke det.

I tillegg til aterosklerose og nevropati har personer med dårlig regulert diabetes også noe svekket immunforsvar. Det gjør dem mer utsatt for å få infeksjoner, samtidig som det er vanskeligere å oppdage disse infeksjonene.

Disse sårene oppstår nedenfor ankelen og er forårsaket av arteriell svikt og/eller nevropati. Opptil 15 prosent av alle som har diabetes vil en gang oppleve å få et diabetessår. Rundt 2–3 prosent av alle diabetikere har til enhver tid et diabetessår.

Symptomene avhenger av om den arterielle svikten eller nevropatien dominerer.

Noen med diabetes har mest nevropati. Da er føttene varme og velsirkulerte, men nervesystemets styring av blodsirkulasjonen er svak, så sirkulasjonen kan være svekket. Nevropatien kan føre til at blodet ikke går helt ut til de minste blodårene, men blir overført fra arteriene til venene via en «kobling», en arteriovenøs anastomose. Andre ganger kommer det alt for mye blod ut til arteriolene.

Nevropatien kan også føre til feilstillinger på fotbuen og tærne. Det kan utvikles hammertær og høyt trykk på enkelte punkter under føttene. På disse trykkpunktene dannes det tykk hud, såkalt kallus, og under kallusen kan det danne seg et sår. Nevropati kan også gjøre at man ikke merker steiner og andre fremmedlegemer i skoene. Fremmedlegemet kan utøve et vedvarende trykk på føttene og føre til sårdannelse. Disse trykkrelaterte sårene kalles nevropatiske sår. Dette er en type diabetessår.

Dersom sirkulasjonssvikten dominerer, vil tilstanden ligne et arterielt sår. Diabetes fører ofte med seg forsnevringer i mindre blodårer (mikroangiopati). Dette gjør behandlingen mer krevende enn ved bare forsnevringer i de store arteriene.

Hvis det foreligger nevropati samtidig som det er arteriell svikt, kan tilstanden være uten smerter.

I diagnostikken legges det vekt på en grundig sykehistorie og en overordnet legeundersøkelse. Videre må såret undersøkes nøye med tanke på utbredelse og dybde, og om såret væsker eller om det er kallus til stede.

Det er viktig med en grundig kartlegging av diabetesen og dennes komplikasjoner. I noen tilfeller oppdages diabetes i forbindelse med at det oppstår sår, men de fleste med diabetessår har hatt diabetes over lang tid.

I og med at skadene primært handler om nevropati og aterosklerose, må begge disse forholdene vurderes. Ankel-arm-indeks er ikke en pålitelig undersøkelse hos mennesker med diabetes. Dette skyldes at sykdommen kan føre til store forkalkninger i blodåreveggen. Det blir da vanskelig eller umulig å klemme av arterien. Derfor skal sirkulasjonen hos diabetikere vurderes med tåtrykk. Mer omfattende karkirurgisk vurdering kan være aktuelt å utføre.

Grad av nerveskade skal også utredes. Den enkle metoden er å benytte monofilament. Dette er et instrument som består av en tynn tråd som trykkes mot undersiden av føttene, og det registreres om pasienten kjenner berøringen.

Behandling av diabetiske sår kan være krevende. Det gjør at pasientene ofte vurderes og følges opp av spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten kan være involvert i behandlingen, og følger da et behandlingsopplegg fra spesialisthelsetjenesten. Også i primærhelsetjenesten bør disse sårene behandles av personell med god utdanning og erfaring med diabetessår.

En god kontroll med diabetessykdommen er helt avgjørende for behandlingen av diabetessårene. Særlig har måling av langtidsblodsukkeret (HbA1c) stor betydning.

Infeksjoner både i vevet rundt såret og i knoklene kan utvikle seg raskt, og kan føre til både amputasjon og sepsis med fare for liv.

• leggsår
• diabetes