drukning

Drukning skyldes at ansiktet kommer under vann slik at personen ikke får pustet inn oksygen. Dette fører til at personen puster inn vann, noe som også kan forårsake en reflektorisk stenging av luftrøret (larynxspasme). Man vet lite om hjertet stanser bare på grunn av oksygenmangel i blodet (se asfyksi, hypoksemi) eller om reflekser som utløses av nedsenkning av kroppen i kaldt vann, eventuelt av vann som strømmer ned i luftveiene, også har avgjørende betydning.

Drukningsofre er vanligvis bevisstløse når de reddes til land, de fleste viser ingen livstegn og har sirkulasjons- og respirasjonsstans. Blodet er ofte surere enn ved hjertestans av andre årsaker (se acidose, blodgasser). Hvis personen har fått større mengder saltvann ned i lungene, kan innholdet av hemoglobin og natrium i blodet være høyt. Ved større mengder ferskvann kan innholdet av hemoglobin være lavt og innholdet av kalium være høyt. Hos de fleste er imidlertid slike forandringer moderate. Endringer betyr heller ikke så mye for prognosen.

Behandlingen består først og fremst i å starte effektiv hjerte-lunge-redning så snart som mulig. Eventuelle matrester (oppkast) fra munn og svelg fjernes. Forsøk på å tømme lungene for vann har liten hensikt, og vil bare forsinke hjerte-lunge-redningen. Ambulanse, om mulig luftambulanse, alarmeres så raskt som mulig. Hjerte-lunge-redning fortsettes inntil man kjenner puls eller pasienten begynner å puste tilfredsstillende på egen hånd, eventuelt til medisinsk eller annet kvalifisert personell kommer til stedet. De vil vanligvis fortsette med avansert hjerte-lunge-redning, og pasienten overføres til sykehus for videre behandling.

Utsikten til å overleve er god hos personer hvor spontan hjertefunksjon raskt kommer i gang etter ulykken. Noen av disse pasientene kan imidlertid utvikle lungekomplikasjoner (akutt lungesvikt, aspirasjonspneumoni, lungeødem) og ha behov for respiratorbehandling. Slike komplikasjoner er imidlertid sjelden dødelige. Risiko for varig hjerneskade av større eller mindre grad foreligger også. Slik skade kan være svært vanskelig å vurdere de første par døgn etter ulykken.

Mulighetene for å overleve uten hjerneskade er små for pasienter som fortsatt har hjertestans ved ankomst til sykehus, til tross for korrekt utført hjerte-lunge-redning på ulykkesstedet og underveis. Et viktig unntak er imidlertid personer som nærdrukner i iskaldt vann. Rask nedkjøling av hjernen gjør den mindre sårbar for oksygenmangel (se hypotermi). En norsk gutt overlevde i 1974 drukning uten hjerneskade etter å ha vært under iskaldt vann i 40 minutter og vært uten følbar puls i totalt omtrent 1¹/₂time.

• rettsmedisin
• dødsårsaker
• førstehjelp