P-pille, opprinnelig en forkortelse for Pincus-pillen, er prevensjonsmiddel i pilleform til bruk for kvinner. P-piller inneholder en kombinasjon av to stoffer som virker på samme måte som kjønnshormonene østrogen og progesteron. Alle p-piller inneholder det samme østrogenlignende stoffet, etinyløstradiol, mens gestagenet (progesteronlignende hormon, se gestagener) i pillene varierer.

Forsøk med p-piller i stor skala ble startet første gang i Puerto Rico 1956. Den amerikanske biologen Gregory Pincus startet var mannen bak forsøket. Hormondosene var omtrent det femdobbelte av dagens (2007) piller. Etter hvert som kjennskapet til pillenes virkninger, både positive og negative, er økt, er hormondosen og sammensetningen forandret. Gestagenet i pillene er også endret. P-piller ble først tillatt som prevensjonsmiddel i Norge fra 1967.

P-pillene virker på tre måter:

Eggløsningen hemmes ved påvirkning av de overordnede kjønnshormonene i hypofysen.

Slimet i livmorhalsen blir mindre gjennomtrengelig for sædceller.

Slimhinnen i livmoren blir mindre mottagelig for et eventuelt befruktet egg.

P-pillen er et av de sikreste prevensjonsmidlene. Tas den riktig, kan man regne at av 1000 kvinner som bruker den i ett år, blir 3 gravide (Pearl indeks 0,2–0,4). Det som i praksis er problemet, er glemte piller, noe som gir atskillig flere svangerskap blant p-pillebrukere enn hva man teoretisk kunne vente.

Monofasepreparater inneholder samme kombinasjon av østrogen og gestagen i alle piller.

Sekvenspreparater inneholder varierende kombinasjon av østrogen og gestagen, slik at gestagenmengden i begynnelsen av syklusen er lav, mens den øker i siste del av syklus.

Én pille tas daglig i tre uker med start på menstruasjonens første dag. Så gjør man én ukes opphold. I løpet av denne uken kommer en blødning som skyldes at slimhinnen i livmoren støtes av når hormontilførselen blir borte.

P-piller reduserer risikoen for kreft i eggstokkene og i livmorslimhinnen. Risikoen er omtrent halvert for begge kreftformer, og beskyttelsen vedvarer i mange år etter bruk av pillen. Risikoen for godartede cyster på eggstokkene er redusert, likedan for godartede cyster i brystene. Menstruasjonsblødningene blir mer sparsomme og mindre smertefulle.

Risikoen er 3–4 ganger høyere hos p-pillebrukere. Dette er imidlertid en svært sjelden sykdom. Hos ellers friske kvinner som ikke bruker p-piller, er forekomsten 5 tilfeller blant 100 000 kvinner per år. Bruk av p-piller ville dermed ha «skylden» for 10–15 ekstra tilfeller av blodpropp blant 100 000 kvinner i ett år. Sengeleie, for eksempel i forbindelse med en operasjon, øker risikoen for blodpropp. Det anbefales derfor at man slutter med pillen to uker før en planlagt operasjon.

Risikoen er omtrent fordoblet ved bruk av p-piller. Hjerteinfarkt er ytterst sjeldent blant unge kvinner, det er derfor ikke mulig å gi et korrekt tall for antall tilfeller per år. Røyking øker risikoen for hjerteinfarkt. For øvrig øker risikoen med alderen. Derfor frarådes kvinner over 35 år som røyker mye, å ta p-piller.

Risikoen er omtrent tredoblet for den typen hjerneslag som skyldes en blodpropp i hjernen, mens den ikke er økt for hjerneblødning. Hos 20 år gamle kvinner opptrer blodpropp i hjernen i utgangspunktet hos 2 av 100 000 i året, hos 40 år gamle kvinner hos 20 av 100 000.

Hos kvinner under 39 år som har brukt p-piller i mer enn ti år, øker risikoen med omtrent 1/4. Hos unge kvinner er brystkreft en meget sjelden sykdom. I praksis betyr derfor dette svært lite.

Friske kvinner under 35 år, som ikke selv har hatt blodpropp eller hvor det ikke er tilfeller av blodpropp i familien, kan bruke p-piller. Det samme gjelder friske kvinner over 35 år hvis de har brukt p-piller før uten problemer og ikke røyker. Noen kvinner som ikke passer inn i disse kategoriene, kan også bruke p-piller, men da etter å ha rådført seg med legen.

Se også angrepille, prevensjon.

Medisinske fordeler Medisinske ulemper
Gir regelmessige blødninger Kan gi nedsatt seksuallyst
Kan brukes til å utsette menstruasjonen Kan gi kvalme (særlig i begynnelsen)
Reduserer menstruasjonssmerter Kan gi hodepine
Reduserer blødningsmengden Kan gi humørendringer
Reduserer risikoen for å få cyster på eggstokkene Kan gi blødningsforstyrrelser
Reduserer risikoen for å få egglederbetennelse Øker risikoen for blodpropp
Langvarig bruk (mer enn 10 år) halverer risikoen for kreft i eggstokkene og livmorslimhinnen Øker risikoen for hjerteinfarkt
Øker risikoen for hjerneslag
Reduserer risikoen for leddgikt Øker risikoen for brystkreft

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.