av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

p-piller

P-pille er et prevensjonsmiddel i pilleform til bruk for kvinner. P-piller inneholder en kombinasjon av to stoffer som virker på samme måte som kjønnshormonene østrogen og progesteron. Nesten alle p-piller inneholder det samme østrogenlignende stoffet, etinyløstradiol, mens gestagenet (et progesteronlignende hormon) i pillene varierer.

Faktaboks

også kjent som:
prevensjonspille
kombinasjonspille

Historikk

Forsøk med p-piller i stor skala ble startet første gang i Puerto Rico i 1956. Den amerikanske biologen Gregory Pincus var mannen bak forsøket. Hormondosene var omtrent det femdobbelte av dagens (2020) piller. Etter hvert som kjennskapen til pillenes virkninger, både positive og negative, er økt, er hormondosene blitt redusert og sammensetningen forandret. Gestagenet i pillene er endret. P-piller ble først tillatt som prevensjonsmiddel i Norge fra 1967.

Virkemåte

P-pillene virker på tre måter:

  1. Eggløsningen hemmes ved påvirkning av de overordnede kjønnshormonene i hypofysen.
  2. Slimet i livmorhalsen blir mindre gjennomtrengelig for sædceller.
  3. Slimhinnen i livmoren blir mindre mottagelig for et eventuelt befruktet egg.

Sikkerhet

P-pillen er et av de sikreste prevensjonsmidlene med tanke på å forhindre svangerskap. Tas den riktig, kan man regne at av 1000 kvinner som bruker den i ett år, blir 3 gravide (Pearl indeks 0,2–0,4). Det vanligste problemet er glemte piller, noe som gir atskillig flere svangerskap blant p-pillebrukere enn hva man teoretisk kunne vente.

Kombinasjonspiller

Monofasepreparater

Monofasepreparater inneholder samme kombinasjon av østrogen og gestagen i alle piller.

Sekvenspreparater

Sekvenspreparater inneholder varierende kombinasjon av østrogen og gestagen. Gestagenmengden de første 7 dagene av syklusen er lav, mens den øker i midtre del, og blir igjen lavere i siste del av syklus. Rasjonalet bak dette er å etterligne hormonvariasjonene i en naturlig menstruasjonssyklus.

Bruksmåte

Én pille tas daglig i tre uker med start på menstruasjonens første dag. Deretter er det omlag én ukes opphold (noe ulikt for forskjellige produsenter). For noen av p-pillemerkene er det placebotabletter i uken med opphold. I løpet av denne uken kommer en blødning som skyldes at slimhinnen i livmoren støtes av når hormontilførselen blir borte. Slik etterliknes en naturlig menstruasjonssyklus. De fleste får en blødning på dette tidspunkt, men dette kan variere og for noen blir blødningsmønsteret uforutsigbart.

Da p-pillene ble lansert med tre uker pille/én ukes opphold, var det fordi det ble antatt at en blødning hver fjerde uke ville oppfattes som normalt av kvinner, og at pillene derfor var lettere å akseptere. Dette er imidlertid ingen regulær menstruasjonsblødning, men en blødning som skyldes at p-pille-inntaket stopper. Pillene kan også tas kontinuerlig. Ved kontinuerlig inntak vil det på et tidspunkt likevel komme en blødning. Hvor lang tid dette tar, varierer. Når blødningen kommer, kan man stoppe med pillen, vente en uke og så begynne igjen. Noen pillemerker (ingen markedsført i Norge) er beregnet på å tas i tre måneder med én ukes opphold. Dette fordi det ofte tar omtrent tre måneder før en blødningen kommer ved kontinuerlig bruk. Denne måten å bruke pillen på gjelder bare monofasepreparater.

Fordeler ved p-piller

I tillegg til å beskytte mot graviditet reduserer bruk av p-piller risikoen for kreft i eggstokkene og i livmorslimhinnen. Ved langvarig bruk, mer enn ti år, er risikoen omtrent halvert for begge kreftformer, og beskyttelsen vedvarer i mange år etter bruk av pillen. Risikoen for godartede cyster på eggstokkene er redusert, likedan for godartede cyster i brystene. P-pillebruk reduserer også risikoen for å få egglederbetennelse. Risikoen for å få leddgikt synes også å være noe redusertt.

Andre fordeler er at menstruasjonsblødningene blir mer regelmessige, mer sparsomme og mindre smertefulle. Pillene kan også brukes til å utsette menstruasjonen.

Sjeldne, men alvorlige bivirkninger

Økt risiko for blodpropp

Risikoen for blodpropp er 3–4 ganger høyere hos p-pillebrukere. Dette er imidlertid en svært sjelden sykdom. Hos ellers friske kvinner som ikke bruker p-piller, er forekomsten 5 tilfeller blant 100 000 kvinner per år. Bruk av p-piller ville dermed ha «skylden» for 10–15 ekstra tilfeller av blodpropp blant 100 000 kvinner i ett år. Sengeleie, for eksempel i forbindelse med en operasjon, øker risikoen for blodpropp. Det anbefales derfor at man slutter med pillen to uker før en planlagt operasjon.

Økt risiko for hjerteinfarkt

Risikoen er omtrent fordoblet ved bruk av p-piller. Hjerteinfarkt er ytterst sjeldent blant unge kvinner, det er derfor ikke mulig å gi et korrekt tall for antall tilfeller per år. Røyking øker risikoen for hjerteinfarkt. For øvrig øker risikoen med alderen. Derfor frarådes kvinner over 35 år som røyker mye, å ta p-piller.

Økt risiko for hjerneslag

Risikoen er omtrent tredoblet for den typen hjerneslag som skyldes en blodpropp i hjernen, mens den ikke er økt for hjerneblødning. Hos 20 år gamle kvinner opptrer blodpropp i hjernen i utgangspunktet hos 2 av 100 000 i året, hos 40 år gamle kvinner hos 20 av 100 000.

Økt risiko for brystkreft

Hos kvinner under 39 år som har brukt p-piller i mer enn ti år, øker risikoen med omtrent 1/4. Hos unge kvinner er brystkreft en meget sjelden sykdom. I praksis betyr derfor dette svært lite.

Videre kan p-pillebruk gi nedsatt seksuallyst, kvalme (særlig i begynnelsen), hodepine. og humørendringer. P-pillebruk kan også gi blødningsforstyrrelser for noen.

Hvem kan bruke p-piller?

Friske kvinner under 35 år, som ikke selv har hatt blodpropp eller hvor det ikke er tilfeller av blodpropp i familien, kan bruke p-piller. Det samme gjelder friske kvinner over 35 år hvis de har brukt p-piller før uten problemer og ikke røyker. Noen kvinner som ikke passer inn i disse kategoriene, kan også bruke p-piller, men da etter å ha rådført seg med legen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg