Fisk, er i kostholdssammenheng en fellesbetegnelse på spiselige dyr (med unntak av pattedyr som hval og sel) som lever i vann. Skalldyr er ikke noe systematisk begrep som kan defineres zoologisk, men brukes i denne sammenhengen særlig om muslinger (for eksempel østers og blåskjell) og krepsdyr (for eksempel reker, krabbe og hummer).

Forbruket av fisk og annen sjømat i Norge er svært usikkert, men totalforbruket regnet som hel (urenset) rund vare er beregnet til rundt 50 kg per person per år (2014). Fisk og skalldyr er gode kilder til proteiner av høy verdi. Innholdet av fett varierer svært mye avhengig av art, stykningsdel og årstid, med et lavt fettinnhold (mindre enn 3 prosent) i rundt to tredjedeler av råvarene og et svært høyt fettinnhold (over 20 prosent) i et fåtall råvarer, som sommersild og -makrell, ål og torskelever. Viktige mellomfete fiskeslag som laks, kveite og ørret inneholder mellom 10 og 15 prosent fett. De magre fiskeslagene (f.eks. torsk og sei) lagrer fettet i leveren, mens de fete fiskene (f.eks. sild, makrell og laks) har fettet i muskulaturen og under huden.

Fett fra fisk og skalldyr har et høyt innhold av umettede fettsyrer, og er unike kilder til de langkjedede omega 3-fettsyrene DHA (dokosaheksaensyre) og EPA (eikosapentaensyre). Opptil 30 prosent av fettet består av disse fettsyrene. DHA og EPA regnes for å være spesielt helsemessig gunstige, blant annet fordi de synes å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Fisk og skalldyr er også rike kilder til vitaminer og mineraler som få andre matvarer er rike kilder til. Dette gjelder ikke minst vitamin Djod og selen. Ikke minst skalldyr er også gode kilder til jern, sink og vitamin B12

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.