Hovne lymfeknuter er lymfeknuter som er forstørrede. Forstørrede eller ømme lymfeknuter er relativt vanlig. Oftest skyldes dette en infeksjon.
Vi har lymfeknuter flere steder i kroppen. Det er vanligst å kjenne hovne lymfeknuter på halsen, men man kan også ha hovne lymfeknuter i armhulene eller i lysken. Lymfeknutene inni kroppen er ofte ikke tilgjengelige for å kjenne på, men man kan av og til se at de er forstørrede med bildeundersøkelser.
Hvis pasienten har andre symptomer på infeksjon, som for eksempel feber eller vondt i halsen, kan endringene i lymfeknutene oftest forklares av infeksjonen. Det er da vanligvis ikke nødvendig med utredning eller behandling rettet mot lymfeknutene. Pasientens tilstand og årsak til infeksjonen bestemmer videre håndtering, og lymfeknutene vil vanligvis få normal størrelse i løpet av få uker. Infeksjoner kan også ha ømme og/eller forstørrede lymfeknuter som eneste symptom.
Det er vanlig å bruke betegnelsen lymfadenitt ved hovne og ømme lymfeknuter i forbindelse med en infeksjon, og lymfangitt om tilførende lymfeårer som er betente.
I noen tilfeller er lymfeknuter forstørret eller får endret form og konsistens som en del av kreftsykdom. Det kan være kreft i selve lymfekjertelen, såkalt primær lymfekreft eller lymfom, eller spredning til lymfeknuter fra kreft annet sted i kroppen. Disse lymfeknutene er vanligvis ikke ømme.
Mistanken om kreft er større hvis den det gjelder har eller har hatt kjent kreft, og det er da nødvendig å kontakte lege. Endringer i lymfeknuter kan også være første tegn på kreftsykdom, og mange blir derfor bekymret når de merker endringer i lymfeknuter.
Det er oftest ikke nødvendig å utrede endringer i lymfeknuter videre, men det er hensiktsmessig å snakke med og bli undersøkt av fastlege hvis man har hovne lymfeknuter og ikke har infeksjon. Fastlege må da vurdere om det er nødvendig med videre utredning eller om man kan se det an noen få uker. Hvis man har en infeksjon, er det den tilstanden som bestemmer om man bør oppsøke lege.
Den beste undersøkelsen av lymfeknuter er ultralyd. Utseende til de aktuelle lymfeknutene vurderes, og man kan videre ta en ultralydveiledet nåleprøve fra unormale lymfeknuter. Ved finnålsprøve er det ikke nødvendig med bedøvelse før prøvetaking, men hvis man skal bruke større nål (biopsi), settes det som regel lokalbedøvelse først.
Det er ikke alltid ultralyd og prøve fra lymfeknutene er tilstrekkelig fordi denne type diagnostikk kan være vanskelig. I noen tilfeller fjerner man hele lymfeknuter for avklaring. Det kan gjøres i lokalbedøvelse eller i narkose (generell anestesi) avhengig av lokalisering og størrelse på aktuelle lymfeknute.
Det er vanlig å undersøke lymfeknuter som en del av utredning ved påvist kreftsykdom. Det kan gjøres ved ultralyd, men CT, MR og PET kan også være aktuelt. Ved behandling av noen krefttyper gjøres rutinemessig undersøkelse av vaktpostlymfeknuter for å kunne klassifisere i sykdomsstadium.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.