hypermagnesemi

Symptomer på hypermagnesemi er sjelden og forekommer ofte ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved lett til moderat hypermagnesemi kan kvalme, oppkast, flushing, tretthet, hypokalsemi (på grunn av hemmet frigjøring av PTH fra biskjoldbruskkjertler), lavt blodtrykk og lav puls forekomme. Alvorlig hypermagnesemi kan føre til lammelser, pustebesvær og alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.

Nyrene er helt essensielle for å opprettholde normal magnesiumkonsentrasjon i blodet. Ved nedsatt nyrefunksjon kan magnesiumkonsentrasjonen i blodet stige, da nyrene ikke klarer å skille ut nok magnesium. Hypermagnesemi forekommer spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Stor tilførsel av magnesium enten intravenøst, peroralt eller som klyster kan også føre til hypermagnesemi når tilførselen overstiger nyrenes kapasitet til å skille ut magnesium, noe som kan skje spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Årsaken til hypermagnesemi blir som regel avdekket ved å undersøke nyrefunksjonen, og finne ut om pasienten har inntatt store mengder magnesium. Det tas blodprøver, hvor blant annet magnesium og nyrefunksjonen måles. Videre tas EKG for å se etter hjerterytmeforstyrrelse, og urinprøver for å se om nyrene klarer å skille ut nok magnesium.

Behandlingen er avhengig av alvorlighetsgraden og symptomer. Ved lett hypermagnesemi stoppes eventuell magnesiumtilførsel med påfølgende blodprøvekontroll av magnesium. Ved moderat til alvorlig hypermagnesemi gis isoton væske og kalsium intravenøst (se væskebehandling). Væsketilførsel fører til økt urinproduksjon (diurese) og dermed økt utskillelse av magnesium, mens kalsium vil motvirke påvirkningen av magnesium på nerve-, muskel- og hjertemuskelceller. I noen alvorlige tilfeller blir pasientene hemodialysert.

• elektrolyttforstyrrelser
• hypomagnesemi
• elektrolytter – fysiologi
• magnesium – fysiologi