Kroppens elektrolytter
Natrium (Na+), kalium (K+), magnesium (Mg2+), fosfat (PO43-) og kalsium (Ca2+) er de viktigste elektrolyttene i kroppen. Konsentrasjonen av disse kan måles i blodet.
Kroppens elektrolytter

Hypermagnesemi er en tilstand med for høy konsentrasjon av magnesium i blodet. Hypermagnesemi forekommer hos omtrent 10 prosent av sykehuspasienter. Den vanligste årsaken er alvorlig nedsatt nyrefunksjon når nyrene ikke klarer å skille ut nok magnesium. Hypermagnesemi fører sjelden til symptomer, men alvorlig hypermagnesemi kan føre til lammelser, pustebesvær og hjerterytmeforstyrrelser.

Normalområdet for konsentrasjon av magnesium i blodplasma er 0,71–0,94 mmol/L. Hypermagnesemi er definert som magnesiumkonsentrasjoner i blodplasma på over 0,94 mmol/L og inndeles etter alvorlighetsgrad:

  • lett 0,95–2,0 mmol/L
  • moderat 2,1–5,0 mmol/L
  • alvorlig over 5,0 mmol/L

Symptomer og tegn

Symptomer på hypermagnesemi er sjelden og forekommer ofte ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved lett til moderat hypermagnesemi kan kvalme, oppkast, flushing, tretthet, hypokalsemi (på grunn av hemmet frigjøring av PTH fra biskjoldbruskkjertler), lavt blodtrykk og lav puls forekomme. Alvorlig hypermagnesemi kan føre til lammelser, pustebesvær og alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.

Årsaker

Nyrene er helt essensielle for å opprettholde normal magnesiumkonsentrasjon i blodet. Ved nedsatt nyrefunksjon kan magnesiumkonsentrasjonen i blodet stige, da nyrene ikke klarer å skille ut nok magnesium. Hypermagnesemi forekommer spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Stor tilførsel av magnesium enten intravenøst, peroralt eller som klyster kan også føre til hypermagnesemi når tilførselen overstiger nyrenes kapasitet til å skille ut magnesium, noe som kan skje spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Diagnostikk

Årsaken til hypermagnesemi blir som regel avdekket ved å undersøke nyrefunksjonen, og finne ut om pasienten har inntatt store mengder magnesium. Det tas blodprøver, hvor blant annet magnesium og nyrefunksjonen måles. Videre tas EKG for å se etter hjerterytmeforstyrrelse, og urinprøver for å se om nyrene klarer å skille ut nok magnesium.

Behandling

Behandlingen er avhengig av alvorlighetsgraden og symptomer. Ved lett hypermagnesemi stoppes eventuell magnesiumtilførsel med påfølgende blodprøvekontroll av magnesium. Ved moderat til alvorlig hypermagnesemi gis isoton væske og kalsium intravenøst (se væskebehandling). Væsketilførsel fører til økt urinproduksjon (diurese) og dermed økt utskillelse av magnesium, mens kalsium vil motvirke påvirkningen av magnesium på nerve-, muskel- og hjertemuskelceller. I noen alvorlige tilfeller blir pasientene hemodialysert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg