elektrolyttforstyrrelser

Natrium (Na+), kalium (K+), magnesium (Mg2+), fosfat (PO43-) og kalsium (Ca2+) er de viktigste elektrolyttene i kroppen. Konsentrasjonen av disse kan måles i blodet.
Kroppens elektrolytter

Artikkelstart

En elektrolyttforstyrrelse er en tilstand med for høy eller for lav konsentrasjon av en elektrolytt. Elektrolytter er mineraler eller salter som foreligger som ioner i blodet. Elektrolyttene kan være positiv ladet (kationer) eller negativ ladet (anioner). De viktigste elektrolytter er natrium, kalium, magnesium, fosfat og kalsium.

Elektrolyttene har mange livsviktige funksjoner i kroppen og er blant annet involvert i nerveimpulser, muskelsammentrekninger, væskebalansen og syre-basebalansen og spiller en avgjørende rolle ved frigjøring av hormoner fra endokrine kjertler. Vi får i oss elektrolytter igjennom kosten, og så lenge vi er friske og har et balansert kosthold er det ikke behov for tilskudd av elektrolytter. Konsentrasjonen av elektrolytter er nøye regulert igjennom nyrene og en rekke hormoner som antidiuretisk hormon, aldosteron, renin, parathyreoideahormon og D-vitamin.

Årsaker til elektrolyttforstyrrelser

Elektrolyttforstyrrelser forårsakes oftest av en rekke sykdommer, som for eksempel som nyresykdommer, hormonsykdommer og fordøyelsessykdommer, eller ved bruk av legemidler. De er vanlig blant pasienter og er forbundet med økt dødelighet, sykelighet og redusert livskvalitet.

Symptomer og funn

Symptomene er ofte uspesifikke, som slapphet, tretthet, muskelsvakhet, hodepine, kramper, kvalme, magesmerter, hjertebank, forvirring med mer. Alvorlighetsgraden på symptomene kan variere fra lett, som for eksempel slapphet og hodepine, til alvorlige, som koma, pustebesvær, lammelser og hjerterytmeforstyrrelser. I forbindelse med en elektrolyttforstyrrelse kan det være unormale blodprøver og urinprøver, samt forandringer på hjerteundersøkelsen EKG.

Typer elektrolyttforstyrrelser

Elektrolyttforstyrrelsene har navn med kombinasjon av en forstavelse som sier om det er for mye (hyper-) eller for lite (hypo-) av elektrolytten og navnet på elektrolytten. For eksempel hyperkalemi som betyr for mye kalium i blodet.

Hyponatremi er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen og forekommer hos opp til fire av ti av pasientene i sykehus. Ved hyponatremi er det for lite natrium i blodet.

Andre elektrolyttforstyrrelser er:

Behandling av elektrolyttforstyrrelser

Elektrolyttforstyrrelser behandles ved å finne behandle den underliggende årsaken. For eksempel å behandle en lungebetennelse som kan forårsake hyponatremi med antibiotika, eller behandle oppkast og diaré med tilskudd av væske og elektrolytter (se væskebehandling). Av og til er behandlingen å slutte å gi et legemiddel til en pasient.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg