hypomagnesemi

Det er fire hovedmekanismer for hypomagnesemi:

1. Økt utskillelse av magnesium fra nyrene. Dette kan skyldes bruk av legemidler som diuretika, cellegift og antimykotika. Videre kan kronisk alkoholisme føre til skade av nyrene og gi tap av magnesium.
2. Tap av magnesium fra mage-tarm-kanalen som følge av diaré, gastroenteritt, inflammatorisk tarmsykdom, misbruk av avføringsmiddel, malabsorpsjon på grunn av cøliaki, kirurgisk fjerning av en del av tarmen eller stråleskade av tarmen. Bruk av protonpumpe-hemmere kan også føre til hypomagnesemi på grunn av redusert absorpsjon av magnesium i tarmen.
3. Magnesiumskifte fra ekstracellulær væske til intracellulær væske, det vil si at magnesium går inn i cellene. Dette kan forekomme etter at pasienten har fått glukose eller insulin, og det kan forekomme i forbindelse med akutt bukspyttkjertelbetennelse hvor magnesium danner uløselige komplekser med fettnekroser.
4. Lite inntak av magnesium over tid.

Symptomer på hypomagnesemi forekommer som regel ved magnesiumkonsentrasjoner i blodplasma på under 0,5 mmol/L. De vanligste symptomene er muskelsvakhet, muskelkramper og hjerterytmeforstyrrelser. Hypomagnesemi kan føre til hypokalsemi (ofte ved blodplasma < 0,5 mmol/L) og hypokalemi som er vanskelig å behandle. Alvorlig hypomagnesemi kan føre til generaliserte kramper, koma og livstruende hjerterytmeforstyrrelser.

Årsaken til hypomagnesemi blir som oftest avdekket gjennom en god sykehistorie. Det tas blodprøver, hvor blant annet nyrefunksjonen, kalium og fritt kalsium måles. Videre tas EKG og urinprøver. På EKG kan det ses hjerterytmeforstyrrelser fra hovedkamrene og forkamrene.

Behandlingen av hypomagnesemi er tilskudd av magnesium i tablettform, mikstur, gjennom sonde eller intravenøst. Ved terapiresistent hypokalsemi eller hypokalemi bør hypomagnesemien korrigeres samtidig.

• hypokalemi
• hypokalsemi
• magnesium