Idrettsfysioterapi er et fag som omfatter generell og spesifikk forebygging, behandling og rehabilitering av helseproblemer knyttet til idrett. Faget oppsto i Norge på 1960-tallet og har etter hvert vokst til å omfatte mer enn å hjelpe idrettsutøvere. Idrettsfysioterapi kan brukes i topp- og breddeidrett, og av både barn og voksne. Idrettsfysioterapi er også en fag- og interessegruppe innen Norsk Fysioterapeutforbund, en etterutdanning, og fra og med 2006 også en masterutdanning for fysioterapeuter.

De sentrale tiltakene i idrettsfysioterapi er fysisk aktivitet og trening. Dette gjelder for både forebygging, behandling og rehabilitering. Passiv behandling som for eksempel massasje, brukes nesten utelukkende for å få pasienten raskere over i aktivitet.

Idrettsfysioterapeuter arbeider mye med idrettsutøvere, men også med den generelle befolkningen, siden de ofte har tilsvarende skader og funksjonsproblemer. En idrettsfysioterapeut kan for eksempel være en viktig støttespiller ved en korsbåndskade i kneet, et ankelovertråkk, akillesplager, hopperkne, tennisalbue, artroseplager og livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

En fysioterapeut med mastergrad eller etterutdanning innen idrettsfysioterapi kan kalle seg en idrettsfysioterapeut. Utdanningen gir kunnskap og ferdigheter i klinisk arbeid og forskning, og gir faglig og klinisk fordypning i idrettsfysioterapi.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.