Kjeveledd, ledd mellom selve skallen og underkjeven. Ved bevegelse i dette leddet kan underkjeven føres opp imot overkjeven som er fast til skallen. Leddet dannes av underkjevens valseformede leddhode (caput mandibulae) og en leddgrop på undersiden av hvert tinningben. Leddgropen begrenses fortil av en benkul (tuberculum, eminens). På et skjelett kan det virke som om leddflatene passer dårlig i hverandre, men in vivo blir inkongruensen utlignet ved en skive av fiberbrusk (kalt menisk eller diskus) som deler leddhulen i et øvre og et nedre leddkammer. Den rommelige leddkapselen er kraftigst på baksiden og delvis sammenvokst med den forskyvelige leddskiven. Underkjevens normale tyggebevegelse innebærer både en hengselbevegelse, en rotasjon og en glidning i kjeveleddet, og bevegelsen bestemmes dels av tyggemusklene, dels av halsmusklene. Bevegelsene er mangeartede: 1) hengselbevegelse (åpning og lukking av munnen), 2) glide- eller translasjonsbevegelse (åpning og lukking av munnen, fremoverbevegelse, 3) rotasjonsbevegelse. Flere muskler tar samtidig del i disse bevegelsene i kjeveleddet. Ved åpning av munnen (gaping): musculus mylohyoideus, musculus geniohyoideus, musculus digastricus, platysma. Ved lukking av munnen (bitt): musculus temporalis, musculus masseter, musculus pterygoideus medialis. Ved fremoverskyving av underkjeven («underbitt»): musculus pterygoideus lateralis, musculus masseter. Ved bakoverskyving av underkjeven: musculus temporalis. Ved rotasjon («malebevegelse»): musculus pterygoideus lateralis, musculus masseter, musculus temporalis. Se også okklusjon.

Ved den initiale gapebevegelse skjer det en hengselbevegelse i kjeveleddet, men for maksimalt gap må det i tillegg skje en translasjonsbevegelse (fremoverglidning ) av leddskiven (diskus) på en benkul (tuberculum, eminens) foran leddgropen i tinningbenet. Ved ekte kjeveluksasjon (kjeven ut av ledd) kommer leddhodet foran den ovennevnte benkul på tinningbenet og kjeven blir låst i gapstilling. Denne luksasjonen kan skje i det ene eller begge kjeveledd samtidig. Pasienten kommer til legen med gapende kjeve. Ved feilstilling av leddskiven (diskusdislokasjon) vil gapebevegelsen ofte stoppe før fullt gap, da translasjonsbevegelsen er hindret, kanskje mest pga. smerter. Hvis leddskiven kommer på plass under gapebevegelsen, vil det kunne høres et knepp/klikk og fullt gap blir mulig. Kjeveleddet kan rammes av alle sykdommer som rammer ledd i kroppen. Et eksempel er leddgikt (revmatoid artritt) hos barn, som i tillegg til de vanlige leddgiktsplagene kan medføre veksthemning med tilbakeliggende underkjeve. Ved fall på haken kan det oppstå et brudd i kjeveleddsregionen, oftest utenfor leddkapselen i knokkelen (leddhalsen, collum mandibula) opp mot kjeveleddshodet. Bruddet kan også oppstå i leddhodet og av og til i leddgropen, og dette kan medføre veksthemning og også sammenvoksning i kjeveleddet (ankylose). Se også kjeveledd-dysfunksjonssyndrom.

Kjeveleddet har i tidens løp gjennomgått en betydelig utvikling, og er svært forskjellig hos de enkelte dyrearter. Hos bruskfiskene er hjerneskallen og kjevepartiet skilt fra hverandre (slik vi også ser på et tidlig stadium hos menneskefosteret). Kjeveleddet blir her dannet mellom den bruskete overkjeven (palatoquadratum) og underkjeven (mandibulare eller Meckels brusk). Hos benfiskene forbenes de bakre delene av palatoquadratum og mandibulare. Også hos amfibier, krypdyr og fugler ligger kjeveleddet mellom den forbenete bakre del av overkjeven (kalles her quadratum) og den forbenete Meckels brusk (kalles her articulare). Hos pattedyrene har disse bena forandret stilling, slik at kjeveleddene ikke lenger ligger mellom quadratum og Meckels brusk, men i stedet er blitt til mellomøreben (quadratum er blitt til den såkalte ambolten, Meckels brusk er blitt til hammeren; se mellomøre). Leddet mellom disse var altså det opprinnelige kjeveleddet. Det nye kjeveleddet hos pattedyrene ligger mellom to sent dannede ben i den fylogenetiske utviklingen, på utsiden av Meckels brusk og quadratum: tinningbenet øverst og underkjeven nederst. Mens leddet før lå mellom to bruskbaserte knokler, ligger det hos pattedyrene nå mellom to bindevevspreformerte ben. Se også kjeve.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.