Kolangitt er betennelse i gallegangene. Tilstanden er oftest uttrykk for en bakteriell infeksjon. Den kan da skyldes bakterier som er kommet opp fra tarmen fordi galleavløpet blokkeres, for eksempel ved gallestein.

Kolangitt uten påviselig avløpshinder sees også. Det finnes andre, sjeldnere former for ikke-infeksiøs kolangitt, for eksempel primær og sekundær skleroserende kolangitt.

Personen har ofte mildere galleveisplager på forhånd, men etter hvert kraftigere magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand. Tilstanden kan raskt bli alvorlig med blodforgiftning og sirkulasjonssvikt (sjokk). Ubehandlet har kolangitt svært høy dødelighet.

Bakteriell kolangitt diagnostiseres ved kliniske mistanke om avløpshinder i galleveiene kombinert med dyrkning av bakterier fra blodet (blodkultur). Vanligvis finner man bakterier som stammer fra tarmsystemet, typisk E. coli, klebsiella og enterobakter. Andre kolangitt-tilstander krever vanligvis billeddiagnostikk eller andre spesialundersøkelser.

Behandlingen foregår på sykehus med store doser antibiotika intravenøst. I tillegg må et eventuelt avløpshinder (for eksempel en gallestein) fjernes. Dette kan ofte gjøres endoskopisk ved hjelp av en slange ned gjennom munnen (ERCP). Dersom pasienten har gallesteinsykdom, vil man vanligvis fjerne galleblæren etter at den akutte sykdommen er over.

Dersom årsaken er et avløpshinder som blir fjernet er prognosen som regel god. Blodforgiftning er imidlertid en alvorlig tilstand som i noen tilfeller kan være dødelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.