kreft - kreftutvikling

Kreft er en gruppe sykdommer som kjennetegnes av et økende antall celler med unormal vekst og deling. Det finnes over 100 krefttyper som påvirker mennesker og i de fleste tilfeller vil ukontrollert celledeling og vekst føre til dannelsen av en svulst. En svulst er en oppsvulming av et vev, en celleklump. Når svulsten er blitt stor nok, kan dette kjennes eller se ut som en kul og den kan forstyrre normal organfunksjon.

Om cellene forblir på sitt primære vekststed, regnes de å være godartede svulster. Har de spredd seg til nye steder i kroppen kalles de ondartede eller maligne da de har muligheten til å gjøre skade på andre organer og vev. Maligne kreftceller kan transporteres i lymfeårene og spre seg til lymfeknutene. Fra lymfeknutene kan de transporteres via blomløpet til andre organer i kroppen, for eksempel til lungene, leveren, skjelettet eller hjernen. Her kan det oppstå nye svulster, og disse kalles metastaser.

Utseende og egenskaper

Ulikt utseende og ulike egenskaper skiller kreftceller fra friske celler. Kreftceller er gjerne større, har variert form, og inneholder mer kjernesubstans enn vanlige celler. En annen egenskap hos kreftceller er deres evne til å overse signaler fra miljøet rundt.

Dersom det er økt behov for celler, vil økt celledeling føre til at dette behovet dekkes. Samtidig vil celledeling avta når dette behovet er over. I godartede og ondartede svulster vil denne likevekten av celledeling være svekket, og cellene vil være i stand til å dele seg uten påvirkning av spesifikke reguleringsmekanismer. Dette fører til at de kan vokse inn i tilstøtende vev og organer som vanligvis ikke stimulerer vekst av celler. Dette kalles infiltrerende vekst.

Årsaker

Drivkraften bak ukontrollert celledeling hos kreftceller er forandringer som forekommer i arvestoffet (DNA) til kreftcellene. Dette er forandringer som involverer vekstkontrollgener. Forandringene kan komme av tap av arvestoff, unormal økning av arvestoff eller omorganisering av arvestoff. Årsakene til genforandringer som driver frem kreft kan skyldes arv og dermed være medfødte.

Genforandringer som ikke er medfødte skyldes skader på arvestoffet forårsaket av andre ytre faktorer. Dette kan være faktorer som er del av en bestemt livsstil, for eksempel røyking av tobakk, dårlig kosthold, mangel på fysisk aktivitet og store mengder alkohol.

En siste faktor kan være diverse påkjenninger på arvestoffet fra miljøet som ved infeksjon av virus, kjemiske stoffer i miljøet og stråling.

Diagnose og behandling

For at pasienten kan motta riktig behandling er det kritisk at nøyaktig diagnose stilles. Dette innebærer blant annet at det tas celle- og vevsprøver av kreftsvulster for å påvise kreft. I tillegg gjøres det blant annet røntgen, ultralyd og tas blodprøver slik at man får en god oversikt over hele sykdomsbildet og eventuell spredning.

De vanligste behandlingsformene er kirurgi, cellegift og strålebehandling, også i kombinasjon med hverandre. Kirurgi gjøres som regel for å fjerne en svulst. Ved bruk av cellegift som en behandlingsmetode brukes kjemiske stoffer for å utrydde celler med rask vekst. Under stråling brukes store doser for å drepe kreftceller og for å redusere størrelsen på svulster. Dette er behandlingsmetoder som kan brukes alene eller i kombinasjon med hverandre etter behov for individuelle pasienter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg