spasmolytika

Muskarinreseptorantagonister hemmer sammentrekkning av muskulaturen rundt urinblæren ved å blokkerer muskarinreseptorer på de glatte muskelcellene på urinblæren. Hos kvinner brukes i tillegg østrogen for å øke tykkelsen på slimhinnen i urinrøret.

Legemidler ved urininkontinens

Av Deborah Maizels/Fra læreboken Legemidler og bruken av dem. Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Spasmolytika er legemidler som benyttes for å løsne kramper (spasmer) i den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og andre hulorganer. Disse brukes ved tilstander som urininkontinens ved overaktiv blære, og ved irritabel tarmsyndrom.

Faktaboks

Uttale: spasmolˈytika
Etymologi: av gresk spasmos, ‘krampe’, og lysis, ‘løsning’
Også kjent som: antispasmodika

Legemidlene i denne gruppen kan igjen deles inn i de to undergruppene antikolinergika og adrenerge beta₃-reseptoragonister.

Antikolinerge spasmolytika

Antikolinergika, også kalt muskarinreseptorantagonister, brukes i behandlingen av overaktiv blære, som er en tilstand som gir urininkontinens. Effekten oppnås ved blokkering av muskarinreseptorer, slik at blæremuskulaturen slapper av og overaktiviteten hemmes. Dette fører til at kapasiteten i blæren økes, og man får en nedsatt og mer kontrollert vannlatning.

I denne gruppen finner vi legemidler som solifenacin og darifenacin.

Butylscopolamine er også et antikolinergt legemiddel, og brukes hovedsakelig ved tilstander forårsaket av spasmer i mage-tarmkanalen.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene i denne legemiddelgruppen er takykardi, munntørrhet, døsighet og forstyrrelser på skarpsynet.

Adrenerge beta3-reseptoragonister

Adrenerge beta₃-reseptoragonister brukes også i behandlingen av overaktiv blære.

Effekten kommer ved stimulering av adrenerge beta₃-reseptorer i blæren, som igjen fører til avslapning av muskulaturen. Dette gir en forbedret evne til å lagre urinen, og letter på symptomene.

I denne gruppen finner vi legemiddelet mirabegron.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene for dette legemiddelet er kvalme, forstoppelse, diaré, takykardi, urinveisinfeksjon, hodepine og svimmelhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Legemidler som virker på urogenitalsystemet og kjønnshormoner

Hedvig Nordeng

Professor, Universitetet i Oslo