Paralyse, totalt tap av muskelstyrke, total lammelse (i motsetning til delvis lammelse, som kalles parese). Betegnelsen brukes ofte om viljestyrt bevegelse av skjelettmuskulaturen, men kan også brukes om indre organer, som for eksempel tarm eller urinblære.

Viljestyrte bevegelser er avhengig av normal funksjon av bestemte nerveceller i hjernebarken (se hjernen), banene fra hjernebarken til de motoriske forhornsceller i ryggmargen, samt utløpere i perifere nerver fra ryggmargen til kroppsmuskulaturen.

Paralyse kan oppstå ved skade på en nerve som forsyner en muskel, ved skade på selve muskelen, eller ved skader i sentralnervesystemet som hindrer aktivitet i bestemte nerver. Ved hjelp av elektriske undersøkelser (elektromyografi) kan man bestemme om skaden er i nerve eller muskel. 

Det er to typer av lammelser: den sentrale eller spastiske med økte muskelstrekkereflekser og Babinskis tegn, og den perifere eller slappe lammelse med svekkede eller opphevede senereflekser og muskelsvinn.

Spastiske lammelser sees særlig ved hjerneslag, multippel sklerose, hjernesvulster og cerebral parese. Slappe lammelser sees særlig ved poliomyelitt, polynevropati og skader av de perifere nerver.

Prognosen vil avhenge av årsaken, men ved begge typer av lammelser kan det komme en betydelig bedring, eventuelt en fullstendig restitusjon. Systematisk øvelsesbehandling er viktig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.