leddbevegelser

Bøying og strekking kalles fleksjon og ekstensjon. En muskel som har evnen til å bøye/flektere, kalles en fleksor. For eksempel kalles fingrenes lange bøyemuskel for musculus flexor digitorum longus. En muskel som har evnen til å strekke/ekstendere, kalles en ekstensor. For eksempel kalles tærnes korte strekkemuskel for musculus extensor digitorum brevis.

Dreining i et kuleledd betegnes som rotasjon (utover-/innoverrotasjon). Muskler som forårsaker en rotasjon, kalles rotatormuskler, og har gjerne egne, separate navn. Skulderen har en gruppe muskler rundt seg som kalles rotatormansjetten som er ansvarlig for mye av skulderens rotasjonsevne. Også hofteleddet er et typisk dreieledd.

Bevegelse ut til hver side fra en tenkt midtakse kalles abduksjon eller utoverføring, og muskler som kan gjøre dette er abduktormuskler. I skulderen kan deltamuskelen (musculus deltoideus) abdusere armen ut fra kroppen. I hånden og foten gis imidlertid betegnelsen ut fra en tenkt lengdeakse langs hånd og fot, uavhengig av kroppen forøvrig. Når vi spriker med fingrene abduserer derfor både tommel- og lillefinger. Den motsatte bevegelsen kalles adduksjon eller innoverføring, og skjer ved hjelp av adduktormuskler. Et eksempel på en adduktormuskel er tommelens innoverfører (musculus adductor pollicis).

Når vi vrir underarmen slik at håndflaten kommer til å vende fremover, kalles bevegelsen supinasjon, og de tilhørende musklene supinatorer. Den motsatte bevegelsen, hvor håndbaken kommer frem, kalles pronasjon, og musklene pronatorer.

Vrir vi foten slik at ytre fotrand løftes litt opp, kalles det eversjon. Motsatt: inversjon.

Bøyer vi hånden sideveis, bruker vi betegnelsen deviasjon. Skjer bevegelsen mot lillefingersiden, altså der albuebeinet (ulna) er i underarmen, kalles den ulnardeviasjon. Skjer den mot tommelfingersiden, der hvor spolebeinet (radius) er i underarmen, kalles den radialdeviasjon.

En spesiell form er sirkumduksjon, som kan minne om en rotasjon, men som egentlig er en kombinasjon av flere bevegelsesformer. Håndleddets sirkumduksjon skjer ved at en dorsalfleksjon, en ulnardeviasjon, en palmarfleksjon og en radialdeviasjon skjer etter hverandre. Hånden roterer ikke, siden håndbaken hele tiden vender opp. En tilsvarende bevegelse kan utføres med foten i ankelleddet.

Siden bevegelsene i leddene forårsakes av vår viljestyrte muskulatur, kan vi samtidig ha en viss følelse av hvordan leddet beveger seg, om det er i ro og hvilken stilling det i så fall har. Dette kalles leddsans. I leddkapslene har vi nervefibre med trykk- og strekkreseptorer som formidler slik informasjon til hjernen, slik at bevegelsen bevisstgjøres. Impulsene ledes gjennom ryggmargens bakstrenger og opp til hjernens bakre sentralvinding (gyrus postcentralis), som er sentralnervesystemets øverste «stasjon» for somatiske sansekvaliteter.

• topografisk anatomi
• bevegelsesapparatet
• anatomi
• ledd
• muskelspole
• sansene