topografisk anatomi

Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Topografisk anatomi er den del av anatomien som beskriver organenes innbyrdes plassering eller beliggenhet i kroppen. For å kunne beskrive de topografiske forholdene, altså organene ligger i forhold til hverandre og hvordan det enkelte ledd bøyes og så videre, deler vi kroppen inn i tre hovedplan: et transversalplan, et sagittalplan og et frontalplan som alle står vinkelrett på hverandre. Der hvor to plan skjærer hverandre, får vi en akse.

Uavhengig av disse planene kan et organ ligge dypere enn annet. Hvis de to har samme navn, får de tilleggsbetegnelsen profundus ('dypere') og superficialis ('overflatisk'). For eksempel kalles den overflatiske leggbensnerven for nervus fibularis superficialis. Noen ganger kan organer eller organdeler betegnes med 'høyre' (dexter/dextra) eller 'venstre' (sinister/sinistra). Den høyre kravebensarterien kalles for eksempel arteria subclavia dextra. Videre betegnes det som ligger ytterst i forhold til noe tilsvarende annet som externus/externa, mens det som ligger innerst kalles internus/interna. For eksempel kalles den ytre øregangsåpning i hodeskallen for porus acusticus externus.

Plan

For å beskrive hvordan kroppsdeler og organer ligger i forhold til hverandre deler vi kroppen inn i tre hovedplan: sagittal-, horistonal- og transversalplanet, som alle står vinkelrett på hverandre.

Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Transversalplanet

Transversalplanet deler den oppreiste (stående) kroppen i to på tvers. Det kalles også horisontalplan siden planet alltid ligger horisontalt. Vi kan legge utallige transversalplan gjennom kroppen, slik at den deles i en øvre og en nedre del. Alt etter hvordan organene befinner seg i forhold til dette planet og til hverandre, får de betegnelsen superior (latin 'lenger oppe') eller inferior ('lenger nede'). For eksempel kalles den store hulvenens nedre del for vena cava inferior.

En annen tilsvarende betegnelse er cranialt (av latin cranium, 'hodeskallen') og caudalt (av latin cauda, 'hale'). For eksempel ligger magesekken caudalt i forhold til strupehodet.

Sagittalplanet

Sagittalplanet (av latin sagitta, 'pil') kan dele kroppen vertikalt i to halvdeler. Dersom planet deler kroppen i to helt like halvdeler, en venstre og en høyre del, bruker vi betegnelsen mediansagittalplan, siden det går midt gjennom kroppen. Vi kan imidlertid legge utallige sagittalplan til sidene for mediansagittalplanet. Legemsdeler eller organer som ligger til siden for mediansagittalplanet kan betegnes på følgende måte: Vi sier at de ligger lateralt når de ligger lenger ut til siden, og medialt når de ligger nærmere inn mot midten/mot mediansagittalplanet. Begrepsparet er imidlertid relativt; Øyet ligger for eksempel lateralt i forhold til nesen, men medialt i forhold til øret. Også anatomiske strukturer kan få tilnavn medial eller lateral: For eksempel kalles den mediale brede lårmuskelens to buker for musculus vastus medialis og musculus vastus lateralis.

For armene og bena bruker vi ellers betegnelsene proksimalt om det som ligger nærmere et tenkt sentrum i kroppen, og distalt om det som ligger lenger borte. I armen ligger albuen proksimalt i forhold til hånden, men distalt i forhold til skulderen.

Frontalplanet

Frontalplanet, også kalt coronalplanet (av latin corona, 'krone, glorie'), legges slik at kroppen kan deles i en forside og en bakside. Det som ligger foran, nærmest buksiden, sier vi ligger ventralt (av latin venter, 'buk'). Det som ligger bak, nærmest ryggen, ligger dorsalt (av latin dorsum, 'rygg'). Også her bruker vi flere begreper, slik at et organ som ligger lenger baktil enn et annet får tilleggsbetegnelsen posterior (av latin post, 'bak, etter'), og et som ligger lenger fortil betegnes anterior (av latin ante, 'foran'). For eksempel kalles bakre leggbensarterie for arteria tibialis posterior.

Akse

Siden en akse dannes av skjæringen mellom to plan, må det tilhørende planet oppgis. For eksempel snakker man om en 'horisontalakse i frontalplanet', det vil si i skjæringen mellom horisontal- og frontalplanet. Vi betegner alle leddbevegelser gjennom akser relatert til de tre planene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg