Topografisk anatomi er den del av anatomien som beskriver organenes innbyrdes plassering eller beliggenhet i kroppen. Topografien gir oss mer informasjon om de anatomiske forholdene enn det et atlas kan gi, da den beskriver den tredimensjonale anatomien. For å kunne beskrive de topografiske forholdene, altså hvordan organene ligger og hvilken avstand de har i relasjon til hverandre, hvordan det enkelte ledd bøyes et cetera, deler vi kroppen inn i tre hovedplan: et transversalplan, et sagittalplan og et frontalplan som alle står vinkelrett på hverandre. Der hvor to plan skjærer hverandre, får vi en akse.
Uavhengig av disse planene kan ett organ ligge dypere enn ett annet. Hvis de to har samme navn, får de tilleggsbetegnelsen profundus ('dypere') og superficialis ('overflatisk'). Eksempelvis kalles den overflatiske leggbensnerven for nervus fibularis superficialis. Noen ganger kan organer eller organdeler betegnes med 'høyre' (dexter/dextra) eller 'venstre' (sinister/sinistra). Den høyre kravebensarterien kalles for eksempel arteria subclavia dextra. Videre betegnes det som ligger ytterst i forhold til noe tilsvarende annet som externus/externa, mens det som ligger innerst kalles internus/interna. For eksempel kalles den ytre øregangsåpning i hodeskallen for porus acusticus externus.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.