topografisk anatomi

Topografisk anatomi er den del av anatomien som beskriver organenes innbyrdes plassering eller beliggenhet i kroppen. For å kunne beskrive de topografiske forholdene – hvordan organene ligger innbyrdes, hvordan det enkelte ledd bøyes og så videre – deler vi kroppen inn i tre hovedplan: et transversalplan, et sagittalplan og et frontalplan som alle står vinkelrett på hverandre. Der hvor to plan skjærer hverandre, får vi en akse.

Plan og akser

Transversalplanet deler den oppreiste (stående) kroppen i to på tvers. Det betegnes også som horisontalplan siden planet alltid ligger horisontalt. Vi kan legge utallige transversalplan gjennom kroppen, slik at den deles i en øvre og en nedre del. Alt etter hvordan organene befinner seg i forhold til dette planet og til hverandre, får de betegnelsen superior ('lenger oppe') eller inferior ('lenger nede'). Eksempel: den store hulvenens nedre del – vena cava inferior. En annen tilsvarende betegnelse er cranialt (av latin cranium, 'hodeskallen') og caudalt (av latin cauda, 'hale'). Eksempel: magesekken ligger caudalt i forhold til strupehodet.

Sagittalplanet (av latin sagitta, 'pil'.) kan dele kroppen vertikalt i to halvdeler. Dersom planet deler kroppen i to helt like halvdeler, en venstre og en høyre del, bruker vi betegnelsen mediansagittalplan, siden det går midt gjennom kroppen. Vi kan imidlertid legge utallige sagittalplan til sidene for mediansagittalplanet. Legemsdeler eller organer som ligger til siden for mediansagittalplanet kan betegnes på følgende måte: vi sier at de ligger lateralt når de ligger lenger ut til siden, og medialt når de ligger nærmere inn mot midten/mot mediansagittalplanet. Begrepet er imidlertid relativt: øyet ligger lateralt i forhold til nesen, men medialt i forhold til øret. Eksempel: den mediale brede lårmuskelens to buker – musculus vastus medialis og musculus vastus lateralis. For ekstremitetene bruker vi ellers betegnelsene proksimalt (nærmere et tenkt sentrum i kroppen) og distalt (lenger borte). I armen ligger albuen proksimalt i forhold til hånden, men distalt i forhold til skulderen.

Frontalplanet kalles også coronalplanet (av latin corona, 'krone, glorie'). Det legges slik at kroppen kan deles i en forside og en bakside. Det som ligger foran, nærmest buksiden, sier vi ligger ventralt (av latin venter, 'buk'). Det som ligger bak, nærmest ryggen, ligger dorsalt (av latin dorsum, 'rygg'). Også her bruker vi flere begreper, slik at et organ som ligger lenger baktil enn et annet får tilleggsbetegnelsen posterior (av latin post, 'bak, etter'), og et som ligger lenger fortil betegnes anterior (av latin ante, 'foran'). Eksempel: bakre leggbensarterie – arteria tibialis posterior.

Uavhengig av disse planene kan et organ ligge dypere enn et tilsvarende annet. Hvis de to har samme navn, får de tilleggsbetegnelsen profundus ('dypere') og superficialis ('overflatisk'). Eksempel: den overflatiske leggbensnerven (nervus fibularis superficialis). Noen ganger kan de betegnes med 'høyre' (dexter/dextra) eller 'venstre' (sinister/sinistra). Eksempel: den høyre kravebensarterien (arteria subclavia dextra). Det som ligger ytterst i forhold til noe tilsvarende annet betegnes som externus/externa; det som ligger innerst kalles internus/interna. Eksempel: ytre øregangsåpning i hodeskallen: porus acusticus externus.

Siden en akse dannes av skjæringen mellom to plan, må det tilhørende planet oppgis. Eksempel: en horisontalakse i frontalplanet (det vil si i skjæringen mellom horisontal- og frontalplanet). Vi betegner alle leddbevegelser gjennom akser relatert til de tre planene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg