lokalanestetika

Lokalanestetika er legemidler til lokalbedøvelse. Lokalanestetika hemmer forbigående en nerves evne til å lede nervesignaler. Dette gjør at det lokale området som nerven kommer fra blir følelsesløst. Lokalanestetika gjør det mulig å foreta kirurgiske inngrep mens pasienten er våken.

Ulike typer

Ulike typer lokalanestetika
Av /Fra læreboken Legemidler og bruken av dem. Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

De vanligste formene for lokalbedøvelse er:

  • overflateanestesi – når stoffet anvendes direkte på hud eller slimhinner. Eksempler på dette er øyedråper og krem på hud.
  • infiltrasjonsanestesi – når stoffet sprøytes inn i det området som ønskes bedøvet.
  • ledningsanestesi og pleksusanestesi – når stoffet brukes for å bedøve en større nerve eller et nettverk av nerver.
  • spinalanestesi – når stoffet sprøytes inn i nederste del av spinalkanalen slik at nervesignalene i nedre del av ryggmargen blokkeres.

En spesiell form er epiduralanestesi som ofte anvendes ved fødsler.

Bruk

Kokain var det første stoffet som ble brukt for å oppnå lokalbedøvelse av slimhinner. De fleste nyere, syntetiske lokalanestetika har fått generiske navn som ender på -kain, for eksempel prokain og lidokain.

Ved bruk av lokalanestetika for en type bedøvelse oppgis det anbefalte doser og maksimaldoser for å tilstrebe fulldekkende bedøvelse og samtidig å unngå bivirkninger.

Virkning

Membranstabiliserende stoffer er stoffer som stabiliserer cellemembraner slik at cellene ikke depolariseres, det vil at den elektriske spenningsforskjellen mellom inn- og utsiden av cellen utjevnes av vanlige stimuli. Alle membranstabiliserende stoffer har i prinsippet lokalanestetisk virkning. De midlene som brukes til lokalbedøvelse i praksis, virker imidlertid først og fremst ved å blokkere spenningsavhengige natriumkanaler. Legemidler med lokalanestetisk virkning brukes også for å hemme depolarisering av celler i andre situasjoner, for eksempel ved epilepsi, nevropatiske smerter og hjerterytmeforstyrrelser.

Ved lokalbedøvelse ønsker man å blokkere signaloverføringen i autonome nerver og temperatur- og smertefibre, samtidig som berøringssans og motorisk funksjon fungerer normalt. En slik selektiv lokalanestesi kan oppnås ved justering av konsentrasjonen av lokalanestetika på virkestedet. Ved høyere konsentrasjoner vil lokalbedøvelse også blokkere signaloverføringen i sensoriske og motoriske nerver. Dette fører til at man mister følesans og bevegelse. Etter å ha utført blokkeringen vil lokalanestesimidlet gradvis diffundere ut av nervene, og normal funksjon gjenvinnes.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg