Lokalanestetika er legemidler til lokalbedøvelse. Lokalanestetika hemmer forbigående en nerves evne til å lede nervesignaler. Dette gjør at det lokale området som nerven kommer fra blir følelsesløst. Lokalanestetika gjør det mulig å foreta kirurgiske inngrep mens pasienten er våken.

De vanligste formene for lokalbedøvelse er:

  • overflateanestesi – når stoffet anvendes direkte på hud eller slimhinner. Eksempler på dette er øyedråper og krem på hud.
  • infiltrasjonsanestesi – når stoffet sprøytes inn i det området som ønskes bedøvet.
  • ledningsanestesi og pleksusanestesi – når stoffet brukes for å bedøve en større nerve eller et nettverk av nerver.
  • spinalanestesi – når stoffet sprøytes inn i nederste del av spinalkanalen slik at nervesignalene i nedre del av ryggmargen blokkeres.

En spesiell form er epiduralanestesi som ofte anvendes ved fødsler.

Kokain var det første stoffet som ble brukt for å oppnå lokalbedøvelse av slimhinner. De fleste nyere, syntetiske lokalanestetika har fått generiske navn som ender på -kain, for eksempel prokain og lidokain.

Ved bruk av lokalanestetika for en type bedøvelse oppgis det anbefalte doser og maksimaldoser for å tilstrebe fulldekkende bedøvelse og samtidig å unngå bivirkninger.

Membranstabiliserende stoffer er stoffer som stabiliserer cellemembraner slik at cellene ikke depolariseres, det vil at den elektriske spenningsforskjellen mellom inn- og utsiden av cellen utjevnes av vanlige stimuli. Alle membranstabiliserende stoffer har i prinsippet lokalanestetisk virkning. De midlene som brukes til lokalbedøvelse i praksis, virker imidlertid først og fremst ved å blokkere spenningsavhengige natriumkanaler. Legemidler med lokalanestetisk virkning brukes også for å hemme depolarisering av celler i andre  situasjoner, for eksempel ved epilepsi, nevropatiske smerter og hjerterytmeforstyrrelser.

Ved lokalbedøvelse ønsker man å blokkere signaloverføringen i autonome nerver og temperatur- og smertefibre, samtidig som berøringssans og motorisk funksjon fungerer normalt. En slik selektiv lokalanestesi kan oppnås ved justering av konsentrasjonen av lokalanestetika på virkestedet. Ved høyere konsentrasjoner vil lokalbedøvelse også blokkere signaloverføringen i sensoriske og motoriske nerver. Dette fører til at man mister følesans og bevegelse. Etter å ha utført blokkeringen vil lokalanestesimidlet gradvis diffundere ut av nervene, og normal funksjon gjenvinnes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.