kokain

Kokain har to hovedvirkninger:

Kokain brukes først og fremst som ulovlig rusmiddel. Det kan spises og sprøytes inn i en blodåre (injiseres), men brukes oftest ved sniffing og røyking. Ved sniffing puster man inn pulver av kokain i form av kokainhydroklorid gjennom nesen, slik at kokainpulveret fester seg på neseslimhinnen. Kokainpulveret tas opp i blodårene gjennom neseslimhinnen. Crack er en variant av kokain som røykes.

I misbrukssammenheng brukes kokain av og til mange ganger i døgnet. Kokain har kort halveringstid, noe som vil si at det tar kort tid før stoffet er ute av kroppen. Halveringstiden varierer fra én til noen få timer, og rusvirkningen av en enkeltdose varer vanligvis fra en halv time til noen timer. Når rusvirkningen forsvinner kan brukeren oppleve nedstemthet og depresjon.

Dødsfall som skyldes kokainoverdose eller kokainrus forekommer over hele verden. Risikoen ved engangsbruk av kokain er for det første knyttet til rusvirkningene med at man tar flere sjanser, noe som kan føre til ulykker. Ved bruk av kokain kan man bli mer voldelig. Det er også fare for kramper, hjerneblødning eller hjerterytmeforstyrrelser hos brukeren. Høye doser kan også føre til hjertesvikt. En annen farlig komplikasjon av kokainoverdose er overoppheting, og har høy dødelighet.

Kokain er et avhengighetsskapende rusmiddel. Gjentatt bruk av kokain over lengre tid kan muligens føre til langvarige funksjonsforstyrrelser og skader i sentralnervesystemet.

Bruk av kokain under svangerskap er forbundet med fosterskade. Kokainutløst psykose er gjerne knyttet til høyt jevnlig inntak over noe tid og kan ligne schizofreni. Tilstanden går tilbake når kokaininntaket er avsluttet. Det er imidlertid observert mer langvarige psykoser etter kokainbruk. Det er blitt observert et «sug» (craving) etter kokain i mange år etter avsluttet kokainbruk.

Kokaplanten hører hjemme i det søramerikanske høylandet. I området er det tradisjon for å tygge eller brygge te av kokablader.

Kokain ble isolert som et eget stoff rundt 1880 og først brukt til lokalbedøvelse i øyekirurgi. Som legemiddel ble kokain først og fremst brukt i form av kokainhydroklorid (cocaini hydrochloridum), som er lett løselig i vann. Det ble først og fremst brukt ved kirurgi i nesen og halsen, fordi det både er bedøvende og fører til at blodårer trekker seg sammen.

På slutten av 1800-tallet ble kokain solgt lovlig og var blant annet en ingrediens i Coca-Cola. Denne bruken opphørte tidlig på 1900-tallet. Da hadde man oppdaget at kokain kunne føre til plutselige dødsfall og forvirringstilstander samt at det lett medførte misbruk.

• sentralstimulerende midler
• rusmidler
• avhengighet