kokain

Kokain utvinnes fra bladene til kokabusken.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kokain er et ulovlig rusmiddel i gruppen sentralstimulerende midler. At det er sentralstimulerende, vil si at det stimulerer sentralnervesystemet, det vil først og fremst si hjernen. Vanlige reaksjoner er blant annet økt våkenhet, økt selvfølelse og rusfølelse. Som rusmiddel er kokain avhengighetsskapende. Kokain kan også brukes som et lokalbedøvende legemiddel.

Faktaboks

uttale:
kokaˈin
etymologi:
av spansk coca, fra et søramerikansk aymaraspråk

Kokain finnes i bladene til den søramerikanske kokabusken (Erythroxylon coca). Det tilhører en type plantestoff kalt alkaloider. I kokabusken forekommer kokain i konsentrasjoner fra 0,1 til 1,0 prosent.

I første halvdel av 2010-tallet var kokain det mest brukte illegale, sentralstimulerende middelet i Europa.

Virkning

Kokain har to hovedvirkninger:

Stimulerende

Kokain øker nivået av katekolaminer (adrenalin, noradrenalin, dopamin) samt serotonin i kontaktstedene (synapsene) mellom nerveceller innenfor og utenfor sentralnervesystemet. Virkningene i sentralnervesystemet er økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, samt rusfølelse med hevet stemningsleie, intens lykkefølelse, kritikkløshet.

Økningen i katekolaminer gir også sammentrekning av blodårer (også av kransarteriene som forsyner hjertet med blod), rask puls, blodtrykksstigning, temperaturøkning og utvidelse av de små luftrørsgrenene. På bakgrunn av disse virkningene vil hjertets oksygenbehov øke.

Lokalbedøvelse

Den andre hovedvirkningen er å virke som lokalbedøvelse. Det skjer fordi kokain kan hemme natriumioner i perifere nerver.

Misbruk

Kokain brukes først og fremst som ulovlig rusmiddel. Det kan spises og sprøytes inn i en blodåre (injiseres), men brukes oftest ved sniffing og røyking. Ved sniffing puster man inn pulver av kokain i form av kokainhydroklorid gjennom nesen, slik at kokainpulveret fester seg på neseslimhinnen. Kokainpulveret tas opp i blodårene gjennom neseslimhinnen. Crack er en variant av kokain som røykes.

I misbrukssammenheng brukes kokain av og til mange ganger i døgnet. Kokain har kort halveringstid, noe som vil si at det tar kort tid før stoffet er ute av kroppen. Halveringstiden varierer fra én til noen få timer, og rusvirkningen av en enkeltdose varer vanligvis fra en halv time til noen timer. Når rusvirkningen forsvinner kan brukeren oppleve nedstemthet og depresjon.

Risikoen

Dødsfall som skyldes kokainoverdose eller kokainrus forekommer over hele verden. Risikoen ved engangsbruk av kokain er for det første knyttet til rusvirkningene med at man tar flere sjanser, noe som kan føre til ulykker. Ved bruk av kokain kan man bli mer voldelig. Det er også fare for kramper, hjerneblødning eller hjerterytmeforstyrrelser hos brukeren. Høye doser kan også føre til hjertesvikt. En annen farlig komplikasjon av kokainoverdose er overoppheting, og har høy dødelighet.

Kokain er et avhengighetsskapende rusmiddel. Gjentatt bruk av kokain over lengre tid kan muligens føre til langvarige funksjonsforstyrrelser og skader i sentralnervesystemet.

Bruk av kokain under svangerskap er forbundet med fosterskade. Kokainutløst psykose er gjerne knyttet til høyt jevnlig inntak over noe tid og kan ligne schizofreni. Tilstanden går tilbake når kokaininntaket er avsluttet. Det er imidlertid observert mer langvarige psykoser etter kokainbruk. Det er blitt observert et «sug» (craving) etter kokain i mange år etter avsluttet kokainbruk.

Historikk

Kokaplanten hører hjemme i det søramerikanske høylandet. I området er det tradisjon for å tygge eller brygge te av kokablader.

Kokain ble isolert som et eget stoff rundt 1880 og først brukt til lokalbedøvelse i øyekirurgi. Som legemiddel ble kokain først og fremst brukt i form av kokainhydroklorid (cocaini hydrochloridum), som er lett løselig i vann. Det ble først og fremst brukt ved kirurgi i nesen og halsen, fordi det både er bedøvende og fører til at blodårer trekker seg sammen.

På slutten av 1800-tallet ble kokain solgt lovlig og var blant annet en ingrediens i Coca-Cola. Denne bruken opphørte tidlig på 1900-tallet. Da hadde man oppdaget at kokain kunne føre til plutselige dødsfall og forvirringstilstander samt at det lett medførte misbruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg