kokain

Kokain, alkaloid som finnes i bladene til den søramerikanske kokabusken (Erythroxylon coca), vanligvis i konsentrasjoner fra 0,1 % til 1,0 %. Kokain er et rusmiddel som også har en viss medisinsk anvendelse.

Kokainmisbruket i Norge synes å ha tiltatt fra midten av 1990-årene, men man har ingen sikre tall for prevalensen. En undersøkelse i 2003 viste at mellom en og tre prosent av unge under 20 år har prøvd kokain. Trolig foregår en betydelig del av kokainbruken i lukkede miljøer.

Kokain har to hovedvirkninger. Den ene er å øke nivået av katekolaminer (adrenalin, noradrenalin, dopamin) samt serotonin i synapser innenfor og utenfor sentralnervesystemet. Disse økningene kan forklare virkninger som: sentralnervøs stimulering (med økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt), rusfølelse (med hevet stemningsleie, intens lykkefølelse, kritikkløshet), karkontraksjon, rask puls, blodtrykksstigning, temperaturøkning og utvidelse av små luftrørsgrener. Den andre hovedvirkningen er å hemme permeabilitetsøkningen for natriumioner i perifere nerver. Dette kan forklare kokainets lokalbedøvende effekt.

Kokain har fortsatt en begrenset anvendelse som lokalbedøvelsesmiddel, men brukes først og fremst som illegalt rusmiddel. Det kan spises og injiseres, men anvendes oftest ved sniffing og røyking. Ved sniffing anbringes pulver av kokainhydroklorid (et vannløselig salt) på neseslimhinnen, hvorfra stoffet absorberes. En vanlig rusdose er på ca. 40–60 mg renstoff når kokain brukes på denne måten, men også langt høyere doser har vært rapportert brukt. Kokain i baseform, kalt crack, kan røykes og gi rask virkning. I misbrukssammenheng kan kokain brukes mange ganger i døgnet, endog gjentagelse av inntak hver time har vært beskrevet (kokainkjør). I ekstreme tilfeller har man sett at en person har brukt inntil 10 g renstoff kokain i løpet av et døgn. Kokain har kort halveringstid, fra én til noen få timer, og varigheten av en enkeltdose er vanligvis fra en halv time til noen timer med hensyn til rusvirkning. Nedstemthet og depresjon kan inntreffe når rusvirkningen forsvinner.

Risikoen ved engangsbruk av kokain er for det første knyttet til rusvirkningene med at man tar flere sjanser, noe som kan føre til ulykker. Økt voldsbruk er ofte knyttet til kokainpåvirkning. I høyere doser, særlig ved gjentatt dosering, er det fare for kramper, hjerneblødning eller hjertearytmier. Bruk av kokain i rusøyemed fører lett til utvikling av avhengighet, kanskje lettere enn for noe annet kjent rusmiddel. Gjentatt bruk av kokain over lengre tid kan muligens føre til langvarige funksjonsforstyrrelser og skader i sentralnervesystemet. Kokainutløst sinnssykdom er gjerne knyttet til høyt jevnlig inntak over noen tid, der tilstanden går tilbake når kokaininntaket er avsluttet. Det er imidlertid observert mer langvarige psykoser etter kokainbruk. «Sug» (craving) etter kokain har vært registrert i mange år etter avsluttet kokainbruk.