lungetuberkulose

Infeksjonen sitter oftest i øvre del av lungene (topplappene), hvor det hos noen pasienter kan dannes hulrom, kaverner. Ved gjennombrudd til bronkiene vil store mengder bakterier komme ut i luftveiene, og pasienten kan overføre sykdommen til andre gjennom dråpesmitte. Fra lungene kan bakteriene føres med blodet til andre organer.

Pasienter med lungetuberkulose har ofte dels allmennsymptomer og -sykdomstegn som feber og vekttap, og dels symptomer og tegn fra lungene med blant annet holdsmerter og langvarig hoste. Oppspyttet kan være blodig (hemoptyse).

Mistanke om lungetuberkulose får man vanligvis ut fra sykehistorien, funn ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse av lungene. En sterk positiv tuberkulinreaksjon er en støtte for diagnosen. Har pasienten hoste og oppspytt fra de nedre luftveiene (ekspektorat), kan man ofte påvise tuberkulosebakteriene i oppspyttet ved mikroskopi etter spesialfarging.

Man har imidlertid bare kunnet utføre sikker identifikasjon av bakteriene først etter dyrking på spesialmedier, som kan ta flere uker. Innføring av moderne bioteknologiske metoder vil medføre at sikker mikrobiologisk diagnose kan stilles raskere.

I Norge behandler man vanligvis lungetuberkulose med tre eller fire legemidler de første to månedene, etterfulgt av behandling med to legemidler i minst fire måneder. De viktigste medikamentene er rifampicin og isoniazid.

Som i mange andre land, gjennomfører man i Norge nå såkalt direkte observert behandling (DOT). Dette er innført for å sikre at pasienten blir helbredet og for å hindre resistensutvikling. Det er også regler om oppfølgningen etter fullført behandling.

Flere steder i verden har tuberkulosebakteriene utviklet resistens mot ett eller flere av tuberkulosemidlene. Enkelte pasienter som er smittet i utlandet, må derfor behandles med andre og flere medisiner, og over lengre tid, enn den norske rutinen tilsier. Noen pasienter har også utviklet resistente bakterier fordi behandlingen i Norge ikke har vært gjennomført på en systematisk måte. Det er meget viktig at slike resistente tuberkulosebakterier ikke sprer seg. Derfor vil behandlingen og oppfølgningen av pasienter med mulige eller sikre resistente tuberkulosebakterier ofte være en komplisert og omfattende oppgave.

• tuberkulose
• BCG-vaksinasjon