Tuberkulose
Tuberkulose forårsakes av bakterien Mycobacterium tuberculosis. Her er bakteriene avbildet elektronmikroskopisk.
Av /NIH.
Lisens: CC BY 2.0

Lungetuberkulose er infeksjon med tuberkulosebakterien, Mycobacterium tuberculosis, i lungene. Dette er den vanligste formen for tuberkulose.

Lungetuberkulose er en meget vanlig dødsårsak i utviklingsland. Hiv-infeksjon og andre forhold har ført til økning i antall tilfeller med sykdommen i mange land. I Norge sees de fleste tilfellene av lungetuberkulose hos innvandrere som er smittet før de kom til Norge. Resten av tilfellene diagnostiseres hos eldre nordmenn som ble smittet i ung alder, og som tidligere ikke har fått effektiv legemiddelbehandling. Tuberkelbasillene har ligget i dvale i årevis, men når immunsystemet svekkes på grunn av høy alder, får bakteriene anledning til å formere seg og gi sykdom.

Sykdomsutvikling

Infeksjonen sitter oftest i øvre del av lungene (topplappene), hvor det hos noen pasienter kan dannes hulrom, kaverner. Ved gjennombrudd til bronkiene vil store mengder bakterier komme ut i luftveiene, og pasienten kan overføre sykdommen til andre gjennom dråpesmitte. Fra lungene kan bakteriene føres med blodet til andre organer.

Symptomer og tegn

Pasienter med lungetuberkulose har ofte dels allmennsymptomer og -sykdomstegn som feber og vekttap, og dels symptomer og tegn fra lungene med blant annet holdsmerter og langvarig hoste. Oppspyttet kan være blodig (hemoptyse).

Diagnose

Lungetuberkulose
Dette røntgenbilde av lungene til en tuberkulosepasient viser en homogen fortetning i den høyre lungens nedre og midtre lapper.
Lungetuberkulose
Av /Journal of Family Medicine and Disease Prevention.

Mistanke om lungetuberkulose får man vanligvis ut fra sykehistorien, funn ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse av lungene. En sterk positiv tuberkulinreaksjon er en støtte for diagnosen. Har pasienten hoste og oppspytt fra de nedre luftveiene (ekspektorat), kan man ofte påvise tuberkulosebakteriene i oppspyttet ved mikroskopi etter spesialfarging.

Man har imidlertid bare kunnet utføre sikker identifikasjon av bakteriene først etter dyrking på spesialmedier, som kan ta flere uker. Innføring av moderne bioteknologiske metoder vil medføre at sikker mikrobiologisk diagnose kan stilles raskere.

Behandling

I Norge behandler man vanligvis lungetuberkulose med tre eller fire legemidler de første to månedene, etterfulgt av behandling med to legemidler i minst fire måneder. De viktigste medikamentene er rifampicin og isoniazid.

Som i mange andre land, gjennomfører man i Norge nå såkalt direkte observert behandling (DOT). Dette er innført for å sikre at pasienten blir helbredet og for å hindre resistensutvikling. Det er også regler om oppfølgningen etter fullført behandling.

Flere steder i verden har tuberkulosebakteriene utviklet resistens mot ett eller flere av tuberkulosemidlene. Enkelte pasienter som er smittet i utlandet, må derfor behandles med andre og flere medisiner, og over lengre tid, enn den norske rutinen tilsier. Noen pasienter har også utviklet resistente bakterier fordi behandlingen i Norge ikke har vært gjennomført på en systematisk måte. Det er meget viktig at slike resistente tuberkulosebakterier ikke sprer seg. Derfor vil behandlingen og oppfølgningen av pasienter med mulige eller sikre resistente tuberkulosebakterier ofte være en komplisert og omfattende oppgave.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg