Mykoplasmalungebetennelse er lungebetennelse forårsaket av Mycoplasma pneumoniae (se Mycoplasma). Infeksjonen utvikler seg langsommere enn andre lungebetennelser, ofte over flere dager til en uke og gir hodepine, sår hals, langvarig hoste og moderat feber. De fleste pasienter er barn og unge, men voksne kan også rammes. Små epidemier i barnehager, skoler, kaserner og barnefamilier forekommer ofte i Norge.
Infeksjoner med Mycoplasma pneumoniae kan oppstå som sporadiske tilfeller, men utbrudd med opphopning av tilfeller hvert fjerde til sjette år er vanlig. Den siste epidemien i Norge var 2017/2018 og siden høsten 2023 har det igjen vært økt forekomst.
Lungebetennelsen er forårsaket av bakterien Mycoplasma pneumoniae. Mycoplasma pneumoniae er en bakterie som mangler cellevegg. Derfor virker visse typer antibiotika, betalaktamer, ikke mot mycoplasmainfeksjoner. På grunn av dette er det heller ikke mulig å farge bakterien med gramfarging i laboratoriet.
Mycoplasma pneumoniae smitter ved dråpesmitte og inkubasjonstiden er en til tre uker. Det er vanlig at smitte sprer seg i familier eller andre situasjoner hvor man har tett kontakt over tid.
Mycoplasma pneumoniae kan gi et bredt spektrum av sykdom fra forkjølelse til lungebetennelse. Det vanligste er en relativt mild øvre luftveisinfeksjon med symptomer som halssmerter, heshet, hodepine og tørr hoste. Denne hoste kan være plagsom og kan vare i flere uker. Maksimalt ti prosent av de smittede utvikler lungebetennelse. Det er ikke uvanlig at det er tenåringer eller unge og ellers friske voksne som får lungebetennelse. Symptomene utvikler seg ofte mer langsomt enn ved andre bakterielle infeksjoner.
I sjeldne tilfeller kan det oppstå påvirkning av organer utenfor lungene, som for eksempel hjerne- eller hjernehinnebetennelse, hjerte- eller hjerteposebetennelse. Hudutslett kan også oppstå. Det er ikke så uvanlig at infeksjonen fører til en forbigående hemolyse hvor de røde blodcellene brytes ned.
Rekonvalesenstiden kan være lang.
PCR-analyse av neseprøve er standardmetoden for påvisning av bakterien. Tidligere brukte man blodprøve for antistoffer, men det må gå en til to uker før antistoffer dannes og siden man kan smittes med mycoplasma flere ganger gjennom livet kan antistoffer være vanskelige å tolke.
Ved mistanke om lungebetennelse tar man røntgenbilde av lungene. Det typiske er å se mindre, spredte forandringer i begge lunger men bildet kan variere.
De fleste tilfeller av Mycoplasma pneumoniae infeksjon er milde og tilheles spontant, uten antibiotika. Ved behov kan mykoplasmalungebetennelse behandles effektivt med antibiotika, som tetrasykliner og makrolider. Penicillin og andre betalaktamer kan ikke brukes siden Mycoplasma ikke har cellevegg. Sykdommen etterlater langvarig, men ikke livsvarig, immunitet.
Mykoplasmalungebetennelse er den vanligste årsaken til såkalt atypisk lungebetennelse. Mikroorganismene Chlamydia pneumoniae og Chlamydia psittaci (se fuglesyke og ornitose) kan også forårsake sykdom som ligner på infeksjon med Mycoplasma pneumoniae. Lungebetennelse med Legionella faller også under kategorien atypisk lungebetennelse. Felles for disse infeksjonene er at de ikke kan behandles med penicillin eller andre betalaktamantibiotika, men andre typer antibiotika som tetrasykliner, makrolider og kinoloner er virksomme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.