Nitrogenmonoksid, fargeløs, giftig, ikke brennbar gass som dannes bl.a. i forbrenningsmotorer og ved sigarettrøyking. I høyere konsentrasjoner regnes den som en miljøskadelig luftforurensning. NO kan reagere med oksygen og danne gasser hvor molekylet inneholder flere oksygenmolekyler (NO2, NO3 osv.). Disse gassene er betydelig mer skadelige enn NO. Høye konsentrasjoner av NO kan irritere slimhinnene i luftveiene og lungene. Yrkeshygienisk grenseverdi for NO er 24 ppm (parts per million).

En ny og sterkt økende interesse for NO har fulgt i kjølvannet av den nærmest sensasjonelle oppdagelsen i 1980-årene av at denne gassformen er en av de viktigste lokale regulatorene av bl.a. sammentrekningsgraden av glatt muskulatur i blodårenes vegg. (Denne oppdagelsen førte for øvrig til Nobelprisen i medisin i 1998.) NO produseres i endotelceller og diffunderer lokalt til glatte muskelceller som avslappes kontinuerlig, hvorved en viss avslapningsgrad (tonus) i blodårene opprettholdes.

I balanse med kjemiske stoffer som gir sammentrekning av blodårenes glatte muskelceller (f.eks. angiotensin, endotelin), reguleres blodtilstrømningen til de enkelte avsnitt av organismen samt blodtrykket. Blant andre funksjoner av NO kan nevnes at det hemmer blodplatenes aktivitet og dermed tendensen til blodpropp, spesielt i arterier. Den karutvidende virkningen av nitroglyserin og beslektede stoffer som benyttes terapeutisk ved angina pectoris, har også vist seg å skyldes frigivelsen fra disse stoffene av NO lokalt til åreveggens glatte muskelceller som derved avslappes.

Nedsatt produksjon av NO i endotelceller som er utsatt for kroniske påkjenninger fra f.eks. høyt blodkolesterol, høyt blodtrykk eller derivater fra sigarettrøyk, bidrar sannsynligvis til utviklingen av aterosklerose og aterosklerotisk sykdom.

Visse sykdomsprosesser kan forandre NO-produksjonen mer dramatisk. F.eks. kan noen bakteriegifter (se blodforgiftning, septisk sjokk) fremkalle en voldsom overproduksjon av NO og massiv utvidelse av blodkarene, noe som igjen gir lavt blodtrykk.

Tilsetning av NO til innåndingsluften kan bedre blodets oksygenopptak i lungene ved alvorlig lungesvikt (akutt lungesvikt, ARDS), og kan særlig hos barn senke et sykelig forhøyet trykk i lungesirkulasjonen. Til tross for at behandlingen bedrer lungenes oksygeneringsevne, har man ikke kunnet vise bedret overlevelse ved akutt alvorlig lungesvikt hos voksne.

Stoffer som hemmer overproduksjonen av NO ved påvirkning av bakteriegifter, kan gis intravenøst. De kan helt eller delvis gjenopprette karenes normale dimensjon, men slik behandling ser ikke ut til å bedre overlevelsen ved septisk sjokk.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.