normaltrykkshydrocephalus

Normaltrykkshydrocephalus er hydrocephalus med normalt hjernetrykk. Tilstanden kjennetegnes av den klassiske triaden gangvansker, demens og urininkontinens, men alle tre symptomene trenger ikke å være tilstede initialt. Uttrykket «normaltrykk» skyldes at det ofte er normalt trykk ved lumbalpunksjon, selv om trykkforholdene i hjernens hulrom kan være unormale.

Faktaboks

Også kjent som

normal pressure hydrocephalus (NPH)

Forekomst

Forekomsten øker med økende alder, og er på omtrent 6 prosent ved alder over 80 år. I motsetning til andre demensformer, er den kognitive svikten ved normaltrykkshydrocephalus potensielt reversibel ved behandling.

Symptomer

I tillegg til triaden med gangvansker, demens og urinkontinens, kan pasientene ha stivhet i musklene (rigiditet) og bevege seg tregt (bradykinesi). Det er en snikende, gradvis utvikling av symptomene.

Diagnostikk

Det finnes ingen diagnostiske kriterier. Diagnosen bygger på sykehistorie, klinisk undersøkelse og et sett av andre undersøkelser. Ofte blir pasientene innlagt ved en nevrologisk avdeling over noen dager for utredning.

Bildeundersøkelser

CT og MR av hodet viser forstørrede hjerneventrikler.

Tappetest

Utredningen består blant annet av en tappetest, hvor opptil 50 milliliter cerebrospinalvæske tappes. Gangfunksjon og kongitiv funksjon testes før og etter tapping. TUG-test (Timed Up and Go) og lumbal infusjonstest kan også utføres.

Trykkmåling

Ved en nevrokirurgisk avdeling kan man måle trykket i hjernen. Dette må gjøres før en eventuell behandling. Det er det intrakranielle trykket (intracranial pressure, ICP) som måles. Dette gjøres ved å plassere en liten trykkmåler eller -sensor i hjernen. Trykkmåling er ingen behandling i seg selv.

Behandling

Hvis det påvises en trykkøkning, kan pasienten behandles med shuntoperasjon. Et rør med en justerbar ventil legges fra hjerneventriklene til hjertets høyre forkammer eller til bukhulen. Dette kalles henholdsvis ventrikuloatrial (VA-) shunt og ventrikuloperitoneal (VP-) shunt. Røret og ventilen legges under huden. På denne måten får cerebrospinalvæsken et direkte avløp ut i blodbanen eller bukhulen. Det er mulig å justere motstanden i ventilen ved hjelp av utstyr som kommuniserer trådløst med ventilen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg