Optikusatrofi er svinn av nervefibrene i synsnerven (nervus opticus) på grunn av sykdom eller skade.
Atrofien vil påvirke én eller flere av synsnervens synsfunksjoner, slik som skarpsyn (visus), synsfelt, fargesyn, mørkesyn og kontrastsensitivitet, samtidig som nervefibersvinnet kan medføre endringer i synsnervepapillens utseende og pupillens lysreaksjon.
Synsnerven består av cirka 1,2 millioner utløpere (aksoner) fra netthinnens ganglieceller. Sykdommen eller skaden som medfører nervefibertapet kan ramme hvor som helst i aksonenes forløp. De vanligste årsakene til optikusatrofi er sviktende blodforsyning, uttalte betennelsesaktige tilstander, trykk mot synsnerven og hel eller delvis overrivning av nerven. Andre viktige årsaker til optikusatrofi er arvelige sykdommer, forgiftninger, langtkommet grønn stær, høyt trykk inni hodeskallen (intrakranielt trykk) og stråleskader.
Generelt er det meget begrensede muligheter til å behandle en allerede inntruffet optikusatrofi. Behandling vil primært bestå i å raskest mulig identifisere og om mulig behandle den bakenforliggende årsaken til atrofien. Det mest kjente eksempel på dette er behandling av metanolforgiftning med vanlig alkohol (etanol). Ved den arvelige mitokondriebaserte sykdommen Lebers heriditære optikusnevropati kan legemiddelet idebenon bidra til bedre bevaring av synsfunksjonen.
Avhengig av årsak og skadeomfang vil optikusatrofi medføre mer eller mindre synstap, varierende fra lett redusert synsfunksjon til fullstendig blindhet. Utviklingen av synstapet vil også kunne variere betydelig, fra langsom og gradvis synssvekkelse ved kronisk, moderat trykkøkning mot synsnerven til plutselig blindhet ved overrivning av synsnerven, slik som kan skje ved alvorlige trafikkulykker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.