Promyelocyttleukemi er en type blodkreft som hører under akutt myelogen leukemi (AML). Tilstanden er sjelden og skyldes et kromosomavvik. Den kjennetegnes av at en type hvit blodcelle blir forhindret i å modne. De umodne cellene fortrenger andre blodceller i beinmargen. På grunn av dette vil det i en blodprøve oftest være lave mengder av røde blodceller og blodplater.

Det vanligste symptomet er økt blødningstendens.

Hvis tilstanden oppdages tidlig, kan man få god kontroll på sykdommen med vitamin A-syre og arsenikk. Da kan man leve tilnærmet normalt. Fortsatt dør imidlertid noen av blødning før tilstanden blir diagnostisert og man får kontroll.

Forekomst og inndeling

Myelopoiesen og promyelocyttleukemi

De fire øverste bildene viser modningen av nøytrofile granulocytter fra den umodne cellen myeloblasten til moden nøytrofil granulocytt. Promyelocytt-stadiet er andre trinn i modningen. Nederst er et beinmargsutstryk ved promyelocyttleukemi.

Myelopoiesen og promyelocyttleukemi
Lisens: CC BY SA 3.0

Promyelocyttleukemi er en sjelden tilstand. I Norge oppdages det cirka 15 til 20 nye tilfeller hvert år. Det er en undergruppe av akutt myelogen leukemi, og utgjør 10 til 15 prosent av disse. Den kan forekomme i alle aldre, og til forskjell fra de andre myelogene leukemiene er det ingen økende forekomst med alder.

Symptomer og funn

Promyelocyttleukemi begynner nesten alltid med blødningstendens. Oftest er det hudblødninger, enten som blå prikker i huden (petekkier) eller som bloduttredelser (ekkymoser). Det kan også være blødninger fra slimhinner, som nesen, munnen, urinblæren, tarmen eller livmoren.

Blodprøvene vil vise lav nivåer av hemoglobin og redusert mengde blodplater. Det kan være økt, redusert eller normal mengde hvite blodceller. Ved testing av koaguleringsevnen til blodet, vil man finne at denne er betydelig nedsatt.

Diagnose

Diagnosen stilles ved å undersøke blodutstryk og beinmargsutstryk i mikroskop. I beinmargen vil man finne en overvekt av promyelocytter. Promyelocytter er et forstadium til en hvit blodcelle kalt nøytrofil granulocytt.

Diagnosen sikres ved påvisning av en karakteristisk kromosomfeil (translokasjon mellom kromosom 15 og 17 (t 15;17)).

Sykdomsmekanisme

PML-RARA proteinet
Ved promyelocyttleukemi lages et nytt protein, PML-RARA. Dette binder seg til DNA og blokkerer modningsgenet (differensieringsgenet). Behandling med arsenikk (ATO) og vitamin A-syre (ATRA) endrer formen på proteinet og merker det for nedbrytning i cellen. Derved reaktiveres differensieringsgenet og promyelocyttene kan modne til granulocytter.
PML-RARA proteinet
Lisens: CC BY SA 3.0

Translokasjon mellom kromosomer vil si at en bit på et kromosom blir revet av og blir lagt til et annet kromosom. Ved promyelocyttleukemi er det en bit av kromosom 15 som blir overført og lagt til på kromosom 17. På kromosom 15 ligger genet for promyelocyttleukemi (PML), og på kromosom 17 genet for vitamin A-syrereseptor (Retinoic Acid Receptor Alfa, RARA). Ved translokasjonen blir disse genene satt sammen, og det oppstår et nytt protein, PML-RARA.

Proteinet PML-RARA binder seg til DNA og blokkerer et gen som er nødvendig for at promyelocyttene skal modne til nøytrofile granulocytter. Derved hoper de umodne promyelocyttene seg opp i beinmargen og fortrenger normale røde og hvite blodceller, samt megakaryocytter. Derfor blir produksjonen av røde blodceller, granulocytter og blodplater lavere. Det kan man måle med en blodprøve.

Promyelocyttene inneholder mange korn (granula). Når disse kornene frigis til blodet, stimulerer de blodet til å koagulere. Det oppstår da en ukontrollert koagulasjon, såkalt disseminert intravaskulær koagulasjon. Blodet har mekanismer for å stanse koagulasjonen, men blodet vil da gå tom for koagulasjonsfaktorene som får blodet til å koagulere. Dette er grunnen til at det oppstår blødningstendens.

Behandling og prognose

Behandlingen av promyelocyttleukemi består av vitamin A-syre og arsenikk. Disse to medisinene er ikke tradisjonelle cellegifter som virker via DNA. De gir derfor ikke langtidsbivirkninger. Medisinene binder seg til det nydannede PML-RARA-proteinet. Derved får ikke lenger proteinet blokkert modningsgenet, delvis fordi det endrer form og delvis fordi det merkes for nedbrytning i cellene. På grunn av dette vil promyelocyttene kunne modne på vanlig vis.

Det er fortsatt en del som dør av blødning før eller straks etter man kommer i gang med behandling. Men overlever man denne fasen er utsiktene svært gode med lav risiko for tilbakefall.

Differensieringssyndrom

De første fire ukene etter at behandlingen er satt i gang er pasientene utsatt for såkalt differensieringssyndrom. Det innebærer at det blir svært mange modne granulocytter på kort tid. Disse vil vandre ut i blodet, binde seg til blodåreveggene og trenge inn ut i kroppsvevene. De skiller så ut signalstoffer (cytokiner) som blant annet gjør at blodåreveggen blir lekk for væske (vann og sporstoffer). Differensieringssyndromet kjennetegnes dermed av at det oppstår opphopning av væske i kroppen (ødemer), vektøkning, feber, tung pust eller smerter. Tilstanden behandles effektiv med kortikosteroider.

Historikk

Tilstanden ble først beskrevet av den norske legen Lars K. Hillestad i 1957.

Tidligere døde alle innen kort tid etter at diagnosen var stilt. I løpet av 1980- og 1990-tallet ble det i Kina forsket fram at henholdsvis vitamin A-syre (All Trans Retinoic Acid, ATRA) og arsenikk (ArsenTriOksid, ATO) var effektive mot sykdommen. Deretter viste studier at kombinasjonen av disse to medikamentene kunne kurere nesten alle pasientene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg