Psoriasisartritt er en form for leddbetennelse som forekommer hos fem til åtte prosent av pasienter med psoriasis. Sykdommen hører med til de betennelsesaktige, revmatiske sykdommene i hovedgruppen seronegative spondylartropatier. Pasienter uttalt mye psoriasis eller pustuløs psoriasis har størst tendens til å utvikle psoriasisartritt, men sykdommen forekommer også hos pasienter som har svært lite utslett. I noen tilfeller kommer leddbetennelsen før utbruddet av psoriasisutslettet.

Årsaken er ukjent, men man antar at sykdomsutviklingen skyldes en autoimmun reaksjon rettet mot leddhinnene.

Symptomene er smerter og stivhet i ledd og muskelfester. Alle ledd kan angripes, men ledd i armer, spesielt hender, er oftere angrepet enn ledd i bena. Plagene er ofte asymmetriske. Mange har smerter i ryggen og hoftepartiet. Leddbetennelsen starter ofte i ett eller et par ledd, men gradvis angripes flere ledd. Også de ytterste fingerleddene vil ofte være angrepet ved psoriasisartritt, i motsetning til ved leddgikt.

Alvorlighetsgraden varierer fra lette og periodevise plager til invalidiserende leddbetennelse med betydelige feilstillinger i leddene. De fleste pasientene har lette til moderate plager og beholder arbeidsevnen.

Diagnosen bygger på det kliniske bildet av giktplagene kombinert med påvisning av psoriasis, samtidig som andre mulige giktsykdommer, spesielt leddgikt, utelukkes. Det er ikke spesifikke blodprøver som kan fastslå diagnosen psoriasisartritt.

Behandlingen er i hovedsak som ved leddgikt. Hvis det samtidig med giktplagene også er uttalte hudplager, kan det være aktuelt å velge en behandling som har effekt både på leddplagene og på utslettet. I slike tilfeller bruker man vanligvis legemiddelet metotrexat, mens ciklosporin er et aktuelt alternativ.

Hvis man ikke oppnår tilfredsstillende effekt med et av disse midlene, kan bruk av biologiske legemidler bli aktuelt. De fleste av disse har god effekt både på utslettet og leddplagene ved psoriasisartritt.

Prognosen ved denne giktformen er generelt god og bedre enn ved leddgikt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.