sykepleie

Av .

Florence Nightingale fikk tilnavnet The Lady with the Lamp, ’Damen med lampen’, etter sitt sykepleiearbeid blant sårede soldater under Krimkrigen. Hun var imidlertid ikke bare en omsorgsfull og trøstende skikkelse, men også en kunnskapsrik og praktisk anlagt person som drev utrettelig lobbyvirksomhet for å skaffe bevilgninger. Hun samlet dessuten inn store mengder statistikk omkring infeksjonssykdommer blant de sårede.

Av /NTB Scanpix ※.

Sykepleie er et selvstendig fagområde utført med grunnlag i formalisert opplæring i sykepleiefaget, en sykepleier. Det er denne betydningen av ordet sykepleie som nå benyttes i forvaltningsmessig språkbruk. Denne tradisjonen kan føres tilbake til Florence Nightingale (1820–1910), som midt på 1800-tallet skisserte en rekke prinsipper for utøvelsen av sykepleie og utviklingen av sykepleieutdanningen. Sykepleiefagets selvstendige karakter og sykepleiernes ønske om å ha ansvar for ledelse av eget fag og egen fagutvikling kan forstås i lys av disse prinsippene.

Sykepleiefagets selvstendige grunnlag og uavhengighet av for eksempel religiøse systemer ble tillagt stor vekt. Likeledes poengterte Nightingale at sykepleieutdanningen måtte bygge på et teoretisk grunnlag både innenfor sykepleie og tilgrensende medisinske fagområder. Tradisjonen fra Nightingale ligger til grunn for det meste av den sykepleiefaglige utdanningen som er gitt i Norge i løpet av 1900-tallet. Den har ikke bare preget utdanningen av offentlig godkjente sykepleiere, men også opplæring i sykepleie av annet helsepersonell som hjelpepleiere og vernepleiere.

Fagområde

Sykepleie er egentlig all fysisk som psykisk omsorg for syke, sårede, hjelpeløse og gamle. Som profesjon er sykepleie i dag den helsemessige hjelpen som ytes, og bare får ytes, av offentlig godkjente sykepleiere. Begrensningen skyldes den medisinske utvikling som sammen med utbyggingen av hele helsestellet har ført til en ytterst sterk spesialisering av sykepleieryrket og en markant overføring til sykepleierne av funksjoner som ikke får utføres av personer uten yrkesmessig utdanning. I tillegg til de opprinnelige kriterier for sykepleie er også kommet forebyggende helsearbeid, sosialmedisin og tekniske disipliner.

Eldre historie

Fra de eldste tider har sykepleie dels vært utført av familiemedlemmer eller andre som står pasienten nær, dels har det vært en oppgave tillagt særlige instanser i samfunnet eller spesielle personer i lokalmiljøet.

Norden

I sin mest primitive form hadde sykepleien sin plass også hos de gamle kulturfolk. For Nordens vedkommende kan man allerede i Viga-Glúms saga (ca. 935–1003) lese at Halldora, Glúmrs hustru, etter et blodig slag kalte kvinner til seg og sa «– og skal vi binde om sårene til de menn som det er von om kan leva, hvilken flokk de enn er av»; kanskje første gang selve Røde Kors-tanken ble fremkastet. Også i Olav den helliges saga heter det at Tormod Kolbrunarskald etter Slaget på Stiklestad 1030 og like før sin død ble behandlet av en sårkone.

Munke- og ridderordenene tok seg særlig av syke. Dette gjaldt for Norges vedkommende Helligåndsordenen og Augustinerordenen på Halsnøy og Utstein, JohannitterordenenVærne kloster i Rygge, Birgittaordenen på Munkeliv i Bergen og St. Antons orden, som på 1200-tallet skal ha hatt et hospital i Hamar som hjalp syke pilegrimer på vei til Nidaros.

Europa

I Europa har den kristne kirke gjennom diakonale ordninger stått sentralt i utviklingen av praktiske sykepleietiltak. I denne tradisjonen har både kvinner og menn deltatt i sykepleien. Sykepleie til personer i familien og nærmiljø ble som regel utført av kvinner. Særlig ugifte kvinner, tjenestepiker og enker ble tillagt sykepleiefunksjoner.

Den første sykepleierorden ble stiftet 1225 i Marburg av Elisabet av Thüringen, men først i 1836 grunnla pastor Theodor Fliedner i Kaiserswerth i Tyskland den første skolen for sykepleiere, for øvrig opprinnelsen til den senere verdensomspennende diakonissevirksomhet. Hit kom blant annet Florence Nightingale i 1850, og i 1866 Cathinka Guldberg, som skulle bli sykepleiens nestor i Norge. Hun fikk sitt arbeid ved Diakonissehuset i Oslo. Senere fulgte Diakonhjemmet med en sykepleieskole for menn (1890), og den første norske sykepleieskole uten direkte kirkelig tilknytning ble Røde Kors' skole i Oslo i 1894.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fause, Åshild & Anne Micaelsen: Et fag i kamp for livet : sykepleiefagets historie i Norge, 2002, isbn 82-7674-456-7, Finn boken
  • Mathisen, Jorunn: Sykepleiehistorie : ideer – mennesker – muligheter, 2. utg., 2006, isbn 82-05-34951-7, Finn boken
  • Melby, Kari: Kall og kamp : Norsk sykepleierforbunds historie, 2. utg., 2000, isbn 82-02-19505-5, Finn boken
  • Nortvedt, Per: Sykepleiens grunnlag : historie, fag og etikk, 2. utg., 2008, isbn 978-82-15-01215-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg