Figurene viser hjertets arbeid ved høyre grenblokk (bildet til venstre), med normalt ledningssystem (i midten) og med venstre grenblokk (bildet til høyre)
Resynkroniseringsbehandling (eller CRT, engelsk for cardiac resynchronization therapy) er en behandlingsform som brukes ved hjertesvikt med svekket ledningssystem, og gis med en pacemaker som stimulerer begge hovedkamrene slik at de kan samarbeide bedre.
CRT: engelsk akronym «Cardiac Resynchronisation Therapy”
I de europeiske retningslinjene angis det at 10% av befolkningen eldre enn 70 år har hjertesvikt, og at opp mot halvparten kan tenkes å være tjent med CRT. Ingen land er i nærheten av så mange implantasjoner. CRT-system som bare har pacemakerfunksjon, kalles CRT-P. De kan imidlertid når det trengs, kombineres med en innoperert hjertestarter (CRT-D, der D står for defibrillator). I 2021 ble det implantert 368 CRT-P og 305 CRT-D i Norge (data fra Norsk Pacemaker- og ICD-register).
Operasjonen er i prinsippet som en vanlig pacemakerimplantasjon, men med en ekstra ledning, og gjøres av hjertespesialister på større sykehus.
Ved alvorlig hjertesvikt vil grenblokk kunne gi en usynkronisert kontraksjon av hjertemuskelen. Grenblokk vil si forsinket eller avbrutt ledning gjennom høyre eller venstre hovedgren i hjertets ledningssystem. Da vil hovedkamrenes tømning bli faseforskjøvet. Det venstre hovedkammeret skal utføre det største arbeidet, og venstre grenblokk svekker hjertets yteevne betydelig. Et friskt hjerte kan tåle det uten å gi symptomer, men en svekket hjertemuskel eller en for rask, ineffektiv hjerterytme, kan føre til symptomgivende hjertesvikt (tungpust, slitenhet og hevelse i kroppen).
En pacemaker som har ledning både til høyre og venstre hovedkammer, kan stimulere begge kamre samtidig. Da vil den felles skilleveggen mellom kamrene strammes og ikke blafre under systolen (utpumpingen), og begge hovedkamre vil arbeide lettere. En tredje ledning plasseres i høyre forkammer når det er normalrytme der, slik at den kan styre stimuleringen av hovedkamrene.
Resynkroniseringsbehandling hjelper ikke alle som får den. Rundt 30 % har ikke nytte av CRT, og noen blir til og med verre av behandlingen. Det pågår derfor et intenst forskningsarbeid for å finne ut hvem som bør få CRT, hvor ledningene bør plasseres hos den enkelte, og utvikling av tynne ledninger som kan stimulere flere steder på utsiden av venstre hovedkammer.
Den ekstra pacemakerledningen til venstre hovedkammer forlenger dessuten operasjonstiden i forhold til en vanlig pacemaker-operasjon, og det gir noe økt infeksjonsfare.
Behandlingen er kostbar, og vi har ennå ikke nok kunnskap til å beregne kostnad-nytteforholdet. Det hersker ingen tvil om at noen pasienter med hjertesvikt opplever en dramatisk bedring med CRT-behandling, og mange har til og med kunnet strykes fra ventelisten til hjertetransplantasjon. Noen dramatisk økning i CRT-behandlingen kan vi imidlertid ikke vente før vi vet mer om nytten, og systemene blir billigere.
Tidlig på 1990-tallet startet forsøk med å stimulere begge hovedkamre når det var hjertesvikt og grenblokk. Ledningen til venstre hovedkammer kunne ikke plasseres inni kammeret fordi en eventuell blodpropp på ledningen ville kunne løsne og seile med blodstrømmen (en embolus) og forårsake infarkt der den kilte seg fast. Det er tryggere å plassere ledningen i en vene, for da vil eventuelle embolier stoppes i en liten blodåre og gjøre lite skade. Venene fra venstre hovedkammer munner ut i hjertets store samlevene (sinus coronarius), som tømmer seg i høyre forkammer. Hit kommer man lett med en tynn pacemakerledning, og den kan skyves via samlevenen til mindre vener på utsiden av hovedkammeret. En rekke kontrollerte kliniske studier (RCT) har vist at slik CRT forbedret overlevelsen og reduserte antall sykehusinnleggelser, fortrinnsvis hos de med venstre grenblokk og svært forsinket ledning (brede QRS-komplekser). I tiårene som fulgte, har mange pasienter fått CRT, og de har fått lengre og bedre liv på tross av at de i dag har mange flere tilleggssykdommer enn før (komorbiditet). Imidlertid har nye og svært gode hjertesvikt-medisiner kommet til i denne perioden, så vi vet ikke sikkert hvor stor gevinsten av CRT er i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.