serøse hinner

Pleura. Bildet viser hvordan lungesekken (lungehinnen og brysthinnen) ligger i forhold til brystveggen og lungene.

Pleura.

Av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Serøse hinner er tynne hinner som ofte utgjør to «blad» med litt væske mellom. Væsken smører bladene så de glir lett mot hverandre.

Faktaboks

Etymologi: av latin serum, ‘blodvann’, egentlig ‘tyntflytende’

Serøse hinner består av et enlaget, kubisk cellelag som kalles mesotel. Det tynne mesotelet tillater vevsvæske å trenge gjennom til overflaten, slik at denne blir fuktig, noe som gir næring til overflatecellene. Fuktingen nedsetter dessuten friksjonen mellom organene. Det innerste «bladet», innvollsbladet eller det viscerale blad, dekker innvollsorganene, mens veggbladet, det parietale blad, kler veggen i hulrommet omkring.

Serøse hinner i kroppen

I brysthulen er både lungene og innsiden av brystveggen (pleurahulen) kledd av serøse hinner, som tillater lungene å gli friksjonsløst og (på grunn av undertrykket) forme seg etter brysthulens bevegelser.

I bukhulen er både tarmene og innsiden av bukhulen (bukhinnen; peritoneum) kledt av serøse hinner, som tillater at tarmene beveger seg fritt mot hverandre og mot bukhinnen.

Også hjertet og innsiden av hjerteposen (pericard) er kledt av mesotel, slik at hjertet kan bevege seg fritt inne i hjerteposen.

Ved betennelser eller andre sykelige prosesser (ascites, peritonitt, pleuritt, pericarditt) kan slike hinner slippe gjennom mer væske og eventuelt klebe seg sammen mot hverandre.

I visse typer serøse hinner kan det utvikle seg maligne prosesser (som for eksempel mesoteliom eller bukhinnekreft) av særlig alvorlig grad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr.med., Universitetet i Oslo