Stridsgasser, en gruppe kjemiske stridsmidler som vanligvis spres i gassform og kan anvendes som militære våpen eller til kjemisk terror. I dag foreligger de fleste kjemiske stridsmidler som faste og flytende stoffer og spres som aerosol (partikler, dråper). Etter giftvirkningens art kan man skjelne mellom fire hovedgrupper: kvelegasser inkludert irriterende gasser, hudgasser, blodgasser og nervegasser. De to første gruppene ble brukt under den første verdenskrig.

Kvelegasser (bl.a. klor og fosgen) angriper øynene og luftveienes slimhinner og forårsaker lungeødem. Også de ikke-drepende (irriterende) klor- eller bromholdige tåregassene og de arsenholdige nysegassene kan regnes til denne gruppen. De irriterende gassene virker først og fremst på slimhinner i øynene (tåregass) og nese. Brukt innendørs kan konsentrasjonen bli meget høy og gi alvorlig forgiftning. Skal man hjelpe folk som er i et gassfylt område, må man sørge for å anvende nødvendig verneutstyr. Gassmasker med aktivt kull gir full beskyttelse mot innånding. Frisk luft, ro og vanlig livreddende førstehjelp er viktig.

Hudgassene (sennepsgasser, lewisitt) angriper slimhinnene og fremkaller etter noen timer smertefulle blemmer i huden. Betegnelsen gass er misvisende da alle hudgasser er væsker ved normale forhold. Vanskelige å oppdage ved lukt, farge eller smak. Hudgasser skader først og fremst hud, øyne og luftveier. Ved innånding ødelegges lungevevet, og store mengder gass i øynene kan føre til forbigående eller permanent blindhet. Hvis man er blitt utsatt for hudgasser, er det viktig å komme seg til et område med frisk luft. Alle klær kastes/destrueres, og eksponert hud vaskes grundig med såpe og vann.

Blodgassene omfatter cyanforbindelser som blokkerer åndedrettsenzymene og derved hindrer vevene i å utnytte blodets oksygen, og arsenforbindelser som ødelegger de røde blodcellene (hemolyse). Symptomer på cyanidforgiftning kan komme fort og plutselig, og man må raskt behandles med spesifikke midler inkludert motgift.

Nervegassene er organiske fosforforbindelser (som sarin, soman og tabun) som hemmer enzymet kolinesterase (organofosfater). Dette enzymet nedbryter acetylkolin, som utskilles fra nerveender, og som overfører nerveimpulser. Ved mangel på kolinesterase hopes det opp acetylkolin omkring nerveendene, slik at hele nervesystemets funksjon blir forstyrret. Død inntrer som følge av åndedrettslammelse (se også kolinesterasehemmere). Behandlingen er umiddelbar injeksjon av atropin i store doser etterfulgt av injeksjon av en reaktivator, som påskynder gjendannelse av enzymene.

Ved de fleste stridsgasser forebygges helseskade på grunn av innånding med tettsittende gassmaske med kullfilter. Skadene som kommer ved hudkontakt eller innånding, må behandles avhengig av symptomene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.