LSD, forkortelse for lysergsyredietylamid, lysergid, hallusinogent rusmiddel som tidligere også har vært forsøkt anvendt medisinsk.

LSD kan påvirke en rekke forskjellige transmittersystemer i hjernen. Hovedvirkningene av stoffet er knyttet til dets komplekse påvirkning av synapser i sentralnervesystemet som benytter serotonin som signalmolekyl. Denne påvirkningen kan forklare virkninger som forvrengning av sanseinntrykk, illusjoner og hallusinasjoner. Illusjonene og hallusinasjonene vil hyppigst omfatte synet, men de kan også opptre som hørsels-, lukt-, smaks- og berøringsillusjoner/-hallusinasjoner.

Forskjellige sanseinntrykk kan oppleves å gå over i hverandre (dvs. at man «ser» musikk, «hører» farger). Opplevelsen av endrede sanseinntrykk kan variere sterkt fra gang til gang. Tankekontrollen kan også forstyrres i en grad slik at det nærmest oppstår en akutt psykose (sinnssykdom). Andre virkninger er rusfølelse (med hevet stemningsleie, kritikkløshet), kvalme, brekninger, sammentrekning av blodårer, rask puls, blodtrykksstigning, utvidelse av pupillene, skjelvinger og temperaturstigning.

LSD anvendes først og fremst som illegalt rusmiddel. Det kan inntas ved injeksjon og røyking, men først og fremst ved inntak gjennom munnen. En rusdose kan variere fra 20–500 mikrogram (tusendels mg) og er vanligvis fra 20–100 mikrogram. Virkningene begynner å inntre kort tid etter inntak og når maksimal effekt etter 3–5 timer. Den totale varigheten av en enkelt LSD-rus vil kunne være fra 6 til 12 timer. Virkningene ved gjentatt dosering vil være redusert og kan nærmest forsvinne dersom LSD brukes flere dager på rad. Det må da være flere døgns opphold i bruken før ny virkning kan forventes av nytt inntak.

I 1960-årene ble det gjort forsøk med LSD-behandling av visse typer psykiatriske pasienter, samt behandling av blant annet alkoholisme og autisme, men resultatene var ikke tilfredsstillende, og forsøkene ble oppgitt. 

Risikoen ved bruk av enkeltdoser LSD er knyttet til rusvirkningene, som kan forårsake at en påvirket personen for eksempel kan komme utfor ulykker. Dette skyldes endrede sanseopplevelser, som også kan virke ubehagelige og skremmende, som i såkalte bad trips. Kortvarige psykotiske tilstander kan også oppstå som et resultat av LSD-rus. Voldsbruk og selvpåførte skader er rapportert for enkelte LSD-påvirkede.

Rene overdosedødsfall synes ikke å være rapportert for LSD, men alvorlige akutte medisinske tilstander har inntrådt i noen tilfeller. Bruk av LSD i rusøyemed kan føre til utvikling av avhengighet, men dette er ikke særlig utpreget. Gjentatt bruk av LSD over lengre tid kan muligens knyttes til utvikling av langvarige mental sykdom og til langvarige perioder der individets motivasjon er redusert, men graden av samsvar og hvorvidt LSD er en direkte årsaksfaktor er omdiskutert. Bruk av LSD kan etterfølges av senere opptreden av såkalte flashbacks, men dette er trolig en uvanlig komplikasjon.

LSD-bruken i Norge syntes å vise en økende tendens i 1990-årene, men det foreligger ingen sikre tall for prevalensen. Tendensen og beslagstallene for de siste årene tyder likevel på at bruken av LSD er svært begrenset.

Foreslå endring

Kommentarer

25. november 2015 skrev Georg Kjøll

Denne artikkelen er slått sammen med en oppføring i Store norske leksikon, hvor et spørsmål i kommentarfeltet tok opp blant annet sammenhengen mellom LSD-bruk, flashbacks og andre påståtte skadevirkninger. Redaktør Thale K. Olsen ga følgende supplerende opplysninger til artikkelen:

"De skadelige konsekvensene av LSD har vært, og er, omdiskutert. Det er likevel enighet om at stoffet ikke medfører store direkte fysiske skadevirkninger, og at det har et lavt avhengighetspotensiale. Det finnes kun et fåtall nyere studier som undersøker effekten av LSD hos mennesker - veldig mye av den tilgjengelige forskningen ble utført på 50- og 60-tallet, før stoffet ble forbudt - men den vitenskapelige interessen for LSD har likevel økt de siste 10-15 årene. Når det gjelder "flashbacks"; "hallucinogen persisting perception disorder" eller HPPD, viser jeg til en review-artikkel av Halpern og Pope ("Hallucinogen persisting perception disorder: what do we know after 50 years?". Drug and Alcohol Dependence 2003;69:109-119). Forfatterne gjennomgår her tilgjengelig forskning på området, og konkluderer med at HPPD nok er en reell, men uvanlig/sjelden senvirkning av psykoaktive stoffer, inkludert LSD. Videre nevner de at risikoen for å utvikle HPPD ser ut til å være lavere når LSD inntas i kontrollerte omgivelser eller i forskningsøyemed. De understreker imidlertid også at det er vanskelig å trekke noen videre konklusjoner, ettersom de få publiserte studiene som finnes er vanskelige å tolke i lys av de nåværende diagnosekriteriene for HPPD."

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.