nervus trigeminus

Illustrasjonen viser femte hjernenerve, nervus trigeminus, og dens forskjellige kjerner og grener. De motoriske fibrene er angitt med rødt, og de sensoriske med blått.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Nervus trigeminus er navnet på den femte hjernenerven. Den leder sanseinformasjon til hjernen om smerte, berøring og temperatur fra ansiktshuden, nesen, bihulene, munnhulen og tennene. Den forsyner også tyggemusklene.

Faktaboks

Uttale
trig'eminus
Etymologi
av latin: tri, 'tre' og geminus, 'tvilling, par'
Også kjent som
trillingnerven

Nervus trigeminus har sin embryonale opprinnelse i 1. gjellebue. Den består hovedsakelig av afferente sensoriske fibre, delvis også av efferente motoriske fibre. Dessuten har den parasympatiske og sympatiske forgreninger. De sensoriske cellene danner et stort ganglion (ganglion semilunare) i midtre skallegrop, like foran tinningbeinpyramiden, til siden av pons, som ligger i en egen utposning av hjernehinnen. Fra gangliets fremre kant går det tre hovedgrener:

  1. Nervus ophtalmicus eller øyegrenen (angis gjerne med romertall: V1), er en rent sensorisk gren som går inn i øyehulen og forsyner a) hjernehinnen (dura mater) i fremre skallegrop, b) huden i pannen, øvre øyelokk og neseryggen, c) slimhinnen i nese- og pannebihulene, øyets bindehinne (conjunctiva), senehinnen (sclera) og hornhinnen (cornea) samt tåreapparatet.
  2. Nervus maxillaris eller overkjevegrenen, V2, fører også sensible fibre. Den innerverer a) fremre del av hjernehinnen (dura mater), b) huden rundt nedre øyelokk, kinnet, nesevingene og overleppen, c) slimhinnen i indre del av nesehulen, ganen, overleppen, kjevehulen (sinus maxillaris) og overkjevens tenner.
  3. Nervus mandibularis, også kalt underkjevenerven, V3, er den kraftigste av de tre trigeminusgrenene. Den er en "blandet" nerve med en motorisk andel. Sensorisk innerverer den a) huden på haken, underleppen, nedre del av øregangen og tinningen, b) slimhinnen på sidene og i bunnen av munnhulen samt fremre del av tungen, tennene i underkjeven samt kjeveleddet. Motorisk forsyner den tyggemusklene samt noen av de fremre halsmusklene.

Ansiktsmuskulaturen forsynes derimot av syvende hjernenerve, ansiktsnerven.

Sykdom og skade

Irritasjon av en trigeminusgren kan medføre sterke smerter, trigeminusnevralgi. Disse smertene er ofte spesielt sterke i forsyningsområdet til overkjevenerven (nervus maxillaris) eller i området til underkjevenerven (nervus mandibularis). Smertene kommer gjerne i anfall og varer som regel bare kort tid. De kan utgå fra et bestemt punkt, og av og til kan man fremkalle smertene ved å trykke på dette punktet («triggerpunktet»). Utenom anfallene behøver det ikke å være noen objektive forstyrrelser som kan påvises.

Et sensibilitetsutfall av alle de tre trigeminusgrenene eller problemer med tyggemuskulaturen kan tyde på en sentral patologisk prosess rundt gangliet (tumor).

Undersøkelse

Man kan kartlegge nervus trigeminus ved å undersøke følsomheten i ansiktet og også spesielle refleksbevegelser fra øyets slimhinner og fra hornhinnen. Det gjøres også en motorisk undersøkelse ved at man lar pasienten bite tennene sammen, og man kjenner på tyggemusklene. Dernest lar man pasienten åpne munnen, og kjeven vil bevege seg mot en eventuelt lammet side.

Undersøkelse av cornea-refleksen, hvor øyet lukkes reflektorisk ved berøring av hornhinnen, er også en viktig test av trigeminusnerven. Likeså kan nerven undersøkes ved å prøve smaksevnen til pasienten. Endelig kan trykkømhet ved nervens utgangsåpninger i ansiktsskjelettet (incisura supraorbitalis, foramen supraorbitale, foramen infraorbitale, foramen mentale) tyde på en betennelsesprosess langs nervens forløp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg