Spanskesyken, influensaepidemi som i perioden 1917–20 rammet store deler av verden, og derfor betegnes som en pandemi. Grunnen til at sykdommen er blitt kalt spanskesyken, er at den fikk mye presseomtale i Spania i forhold til i resten av verden.

Influensaen var fremkalt av influensa A-virus (se influensavirus). Spanskesyken er den alvorligste influensapandemi vi kjenner som har rammet menneskeheten. Unge mennesker ble rammet hardere enn eldre, sannsynligvis fordi eldre ofte hadde en viss immunitet på grunn av tidligere eksponering for andre influensavirus.

På verdensbasis døde over 20 millioner mennesker og globalt sett hadde sykdommen en dødelighet på 3,5 %. Mellom 14 000 og 15 000 personer antas å ha dødd som følge av epidemien i Norge, mens det samlede antallet i Europa var ca. 2,6 millioner. I 2005 ble det publisert forskningsresultater som tyder på at spanskesyken var en fugleinfluensa som smittet mellom mennesker.

Hvor spanskesyken opprinnelig oppstod er usikkert. Til Europa er det mest sannsynlig at den kom med amerikanske soldater til havnebyene Brest og Bordeaux, Frankrikes hovedanløp for allierte soldater under den første verdenskrig. Det var i disse byene de første tilfellene av spanskesyken i Europa ble registrert.

I mai 1918 hadde influensaen spredt seg til Spania, som hadde erklært seg nøytralt under den første verdenskrig. Landet hadde således ikke det samme behovet som de krigførende land for å «skjule» at en ny ukjent og muligens farlig epidemi var i ferd med å bre seg blant befolkningen. Spanskekongen Alfons 13 (1886–1941) var blant de første som ble smittet. Nyheten om kongens sykdom er ansett som første offentliggjøring av epidemien, og den er derfor blitt hetende spanskesyken.

Foreslå endring

Kommentarer

20. mai 2014 skrev Tor Inge Vormedal

I forbindelse med at jeg skriver en bok om 1. verdenskrig, skriver jeg en artikkel om spanskesyken. Jeg sitter her med en "medicinalrapport" for Haugesund by for 1918 hvor det om spanskesyken står følgende: "I alt anmeldtes 3275 tilfeller av influenza og 584 av pneunomi. Der anmeldtes 12 dødsfall av influenza og 58 av pneunomi (de fleste av disse som komplikasjon til influenza). Av disse 70 dødsfald var kun 21 mænd, resten (49) kvinder."



Mitt spørsmål er om folk kunne dø direkte av selve spanskesyken, eller om de døde som en komplikasjon/ettersykdom? Jeg antar at når distriktslegen skriver 3.275 tilfeller av influenza og 584 pneunomi (lungebetennelse), så er de mange lungebetennelsene en ettervirkning av influensaen? På forhånd takk for svar. mvh Tor Inge Vormedal

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.