Midlertidig sykehus under spanskesyken
Pasienter med influensaen spanskesyken ved et midlertidig sykehus ved Camp Funston, Kansas, 1918.
Otis Historical Archives Nat'l Museum of Health & Medicine.
Lisens: CC BY 2.0

Spanskesyken var en influensaepidemi som i perioden 1918–1920 rammet store deler av verden, og som derfor kalles en pandemi. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde, det vil si flere enn antall døde under første verdenskrig og andre verdenskrig til sammen. Influensaen kom i tre til fire bølger og smittet minst en tredjedel av verdens befolkning. Spanskesyken regnes som den verste influensaepidemien i historien, og de negative konsekvensene har vært merkbare helt opp til vår tid.

I Norge tok spanskesyken omkring 15 000 liv. Dødeligheten var høyest blant barn og unge voksne, antagelig fordi eldre personer hadde blitt utsatt for et lignende virus tidligere og derfor hadde noe immunitet. Unge voksne har dessuten sterkt immunforsvar som overreagerte i møtet med viruset. På denne tiden var også sykdommen tuberkulose utbredt i Norge, og verden for øvrig, noe som også ga økt risiko for alvorlig sykdom og død.

Den høye dødeligheten på verdensbasis skyldes delvis at man i 1918 manglet effektive legemidler, og at influensaen ledet til alvorlige følgesykdommer. Krigen førte dessuten til at befolkningen var mer eksponert for smitte og mer sårbare for alvorlige sykdommer. Spanskesyken kan ha startet blant militære, og det var eksplosive utbrudd av influensa flere steder i verden om lag én uke etter de store massefeiringene da freden kom i november 1918. På grunn av krigen slet mange land med knapphet og rasjonering på en rekke matvarer, og tilgjengeligheten av sivil helsehjelp var dårlig fordi mange leger og sykepleiere var stasjonert ved fronten. At immuniteten mot viruset var så ulikt fordelt førte for øvrig til stor variasjon i dødeligheten globalt.

Navnet

Navnet spanskesyken skyldes at spanske myndigheter i mai 1918 var blant de første til å innrømme at det hadde oppstått en ny og mystisk sykdom som hadde smittet både kongen, statsministeren og 30 prosent av befolkningen. Ettersom Spania var nøytrale og uten pressesensur, hadde de ikke samme insentiver for å holde tilbake sensitiv informasjon som de krigførende landene.

Opphav

Da spanskesyken brøt ut var det enda lite kunnskap om virus. I dag vet vi at spanskesyken var forårsaket av influensavirus A (H1N1), men forskerne er uenige om det smittet direkte fra fugler (fugleinfluensa) eller fra gris (svineinfluensa). Gris er mottakelig for influensasmitte fra både mennesker og fugler.

Det finnes flere teorier om hvor i verden viruset først tilpasset seg mennesker, og om det skjedde ett sted eller flere steder samtidig.

  • Én teori er at spanskesyken startet i amerikanske militære øvingsleirer i februar–mars 1918, og at de flere hundre tusen amerikanske soldatene som dro over Atlanterhavet på vei til de avgjørende kampene på Vestfronten brakte viruset med seg til Europa våren 1918.
  • En annen teori er at spanskesyken startet i europeiske militærleirer eller skyttergraver der fugler, griser og mennesker levde tett på hverandre.
  • En siste mulighet er at det var kinesiske arbeidere som blant annet gravde skyttergraver i Europa som brakte med seg smitten fra Kina.

Det som imidlertid er helt sikkert, er at spanskesyken ikke startet i Spania.

Utbredelse

Selvportrett i spanskesyken
Edvard Munch ble syk ved årsskiftet 1918/1919, antagelig smittet av spanskesyken. Da han begynte å bli frisk malte han flere selvportretter av seg selv som syk.

Spanskesyken kom i tre til fire bølger og spredte seg raskt fordi store deler av verdens befolkning hadde lite eller ingen immunitet mot det nye viruset. Den første bølgen med sykdom, som kom i løpet av våren og sommeren 1918, ga relativt lav dødelighet. Høsten 1918 oppsto imidlertid en mer alvorlig bølge, og både da og under den tredje bølgen, som bredte seg fra juletider 1918 og utover vinteren 1919, var dødeligheten mye høyere. To av tre som døde i Norge bukket under for viruset i perioden oktober–desember 1918. En siste og fjerde bølge oppsto første halvår 1920. Denne rammet stort sett de som levde isolert og som derfor ikke var rammet i 1918–1919. For eksempel døde om lag tre prosent i Arjeplog i Nord-Sverige og om lag ti prosent i Enare i Nord-Finland.

Symptomer og komplikasjoner

Symptomer og tegn på spanskesyken var plutselig høy feber (39–40 °C), intens hodepine, nakkestivhet, ryggsmerter, sting i brystet, betennelse i øyene og luftveiene, tørrhoste, svimmelhet, og det ble også rapportert om blødninger fra nese, lunger, nyrer, endetarm og livmor. Selve influensaen kunne vare fra et par dager til en ukes tid.

Det var ettersykdommene, spesielt bakteriell lungebetennelse, som gjorde sykdommen alvorlig og som tok de fleste liv. I de tilfellene spanskesyken tok en alvorlig vending, utviklet pasientene ofte en blåsvart farge i ansiktet, spesielt på leppene, som kunne minne om svartedauden. Spanskesyken må ha svekket den allmenne helsetilstanden, og folk ble dermed også mer utsatt for andre sykdommer, for eksempel difteri.

Behandling

Alle nordmenn fikk konjakk av staten under spanskesyken

Legene håpet brennevin kunne kurere spanskesyken, derfor ba de myndighetene om å utlevere brennevin til alle husstander. Det var ikke åpenbart at regjeringen ville gå med på dette, ettersom sosialministeren var den kjente avholdspolitikeren Lars Kristian Abrahamsen fra Venstre. Partiet ledet forbudspolitikken og var med på å innføre brennevinsforbudet i Norge fra 1916 til 1927. Abrahamsen var imidlertid selv blitt syk da saken ble behandlet. Derfor fungerte kirke- og undervisningsminister Jørgen Løvland som vikar. Saken ble vedtatt, og konjakken delt ut mot et særskilt rasjoneringskort ved apotekene rundt om i landet.

Alle nordmenn fikk konjakk av staten under spanskesyken
Av .

I 1918 manglet man effektive vaksiner mot influensa og lungebetennelse, antivirale legemidler, antibiotika og velfungerende sykehus med intensivavdelinger og lungemaskiner. Myndighetene forsøkte å begrense smittespredning gjennom skolestenging og ved å oppfordre folk til å ikke oppsøke store folkeansamlinger. Noen inhalerte røyk fra tjære for ikke å bli syke, og alkohol ble utstedt ved kongelig resolusjon som medisin mot spanskesyken.

Sykelighet og dødelighet

Tegnet plakat med en mann i dress og hatt. På bakken ved siden av ham er det mørke spyttklyser, og opp fra spyttet stiger en spøkelsesaktig djevel med horn og spiss tunge. Det renner spytt fra tunga til djevelen. Teksten på plakaten er: Halt the epidemic! Stop spitting – everybody!
Temple university libaries.
Lisens: Antatt fair use

Influensapandemier skiller seg først og fremst fra sesonginfluensa ved at en større andel blir syke. Det er vanligvis også derfor at flere dør under pandemier enn under sesonginfluensa. Mens 5–10 prosent av befolkningen kan bli syke under sesonginfluensa, kan 30–40 prosent eller enda flere bli syke under pandemier. Under spanskesyken var dette tilfelle, og i isolerte områder av verden var sykeligheten mellom 80 og 100 prosent. Det var også en økning i andelen av de syke som døde sammenliknet med andre influensapandemier.

De første sporadiske tilfellene av spanskesyken i Norge kan ha oppstått i militærleirer i begynnelsen av april 1918. De første sikre tilfellene oppsto imidlertid i Kristiania 15. juni 1918, mest sannsynlig etter smitteimport fra Skottland. Tidlige tilfeller oppsto også i mariner på Sør-Vestlandet. Sommeren 1918 spredte spanskesyken seg i løpet av to til tre uker fra sør til nord med folk som reiste med Hurtigruta, fra kysten til innlandet innover fjordene med lokalbåter, og fra de største byene og industrisentra via mindre byer og andre tettsteder til landsbygda langs de viktigste jernbane- og bilrutene. Ulik sosial interaksjon, for eksempel et marked som samlet store folkemengder, førte til eksplosive utbrudd av influensa flere steder i Norge høsten 1918.

Spanskesyken tok omkring 15 000 liv i Norge og dødeligheten var i gjennomsnitt 0,6 prosent. Det var ikke store regionale forskjeller – et unntak var deler av Finnmark hvor dødeligheten var noe høyere.

Landområder Andelen av befolkningen som døde
Norge 0,6 prosent
Sverige 0,6 prosent
Danmark 0,4 prosent
Tyskland 0,4 prosent
Spania 1,3 prosent
India 6,1 prosent
USA 0,7 prosent
Alaska 8 prosent
Brevig Mission (Alaska) 90 prosent
Labrador 34 prosent
Okak (Labrador) 68 prosent
Hebron (Labrador) 78,7 prosent
Vest-Samoa 23,6 prosent
Steder i Norge Andelen av befolkningen som døde
Kristiania 0,4 prosent
Bergen 0,5 prosent
Trondheim 0,5 prosent
Kistrand 2,1 prosent
Karasjok 2,2 prosent
Lebesby 2,6 prosent

Hvem som ble rammet

Tegning av Edith Schiele
Egon Schiele var en av de store figurative malerne på starten av 1900-tallet. Både Egon og hans kone Edith døde i spanskesyken i oktober 1918. Tegningen av hans døende kone Edith er datert tre dager før han selv gikk bort.

Dødeligheten under spanskesyken var høyest for unge voksne mellom 20 og 40 år, og noe høyere for menn enn for kvinner. Eldre over 70 år hadde lavere dødelighet enn det som var vanlig under sesonginfluensa i årene før 1918. En mulig forklaring er at de som var eldre enn 30 år i 1918 hadde blitt utsatt for liknende virustyper tidligere, og dermed opparbeidet en viss immunitet.

Andre risikogrupper for alvorlig sykdom og død var soldater, gravide og folk som var syke fra før, for eksempel av tuberkulose. Det var også store sosiale og etniske forskjeller i sykelighet og dødelighet. Lavinntektsland hadde høyere dødelighet enn høyinntektsland og i land og byer med stor sosial ulikhet i velstand før pandemien oppsto, som for eksempel Chicago og Kristiania, var dødeligheten høyest i arbeiderklassen, blant dem som bodde i små leiligheter, de som ikke kunne lese og skrive og blant arbeidsledige.

Sykeligheten kunne være dobbelt så høy i svært isolerte urfolkssamfunn sammenliknet med urban majoritetsbefolkning, og dødeligheten var i gjennomsnitt fem til åtte ganger høyere. Noen mulige forklaringer er bortimot total mangel på immunitet på grunn av isolerte bosetninger og fattigdom, som ga høyere grad av eksponering, sårbarhet og mangel på helsehjelp. Også i Nord-Skandinavia ble urfolk hardt rammet, om enn ikke i samme omfang. Spanskesyken rammet hardest i kjerneområdene for samene.

Konsekvenser

De sosiale konsekvensene var enorme. 5000 ekteskap ble oppløst ved død i Norge, noe som førte til at mange giftet seg på nytt. Mange barn var blitt foreldreløse, og overlevende slet sosialt, helsemessig og økonomisk som følge av å ha gjennomgått sykdommen eller gjennom indirekte konsekvenser av pandemien. Det var økning i selvmordsrater, innleggelser på asylsykehus og økning i andelen på fattighus.

Særlig var det store negative sosiale og helsemessige konsekvenser for dem som ble eksponert for influensa som foster. De hadde oftere problemer med å bli gift, færre gjennomførte skolen, de hadde lavere utdanning og inntekt, mer helseproblemer og høyere dødelighet senere i livet. Nye studier viser til og med at de negative konsekvensene har blitt videreført til neste generasjon, altså til barnebarna til de gravide kvinnene som var influensasyke i 1918.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Tor Inge Vormedal

I forbindelse med at jeg skriver en bok om 1. verdenskrig, skriver jeg en artikkel om spanskesyken. Jeg sitter her med en "medicinalrapport" for Haugesund by for 1918 hvor det om spanskesyken står følgende: "I alt anmeldtes 3275 tilfeller av influenza og 584 av pneunomi. Der anmeldtes 12 dødsfall av influenza og 58 av pneunomi (de fleste av disse som komplikasjon til influenza). Av disse 70 dødsfald var kun 21 mænd, resten (49) kvinder."Mitt spørsmål er om folk kunne dø direkte av selve spanskesyken, eller om de døde som en komplikasjon/ettersykdom? Jeg antar at når distriktslegen skriver 3.275 tilfeller av influenza og 584 pneunomi (lungebetennelse), så er de mange lungebetennelsene en ettervirkning av influensaen? På forhånd takk for svar. mvh Tor Inge Vormedal

svarte Ida Scott

Hei! Ja, folk kunne dø av selve spanskesyken, som var en kraftig influensa. Men mange døde også av følgesykdommer som lungebetennelse. Tidlig på 1900-tallet ble den tilstanden man til slutt døde av oppført som dødsårsak. Mange av dødsfallene av lungebetennelse i 1918-1919 er sannsynligvis forårsaket av spanskesyken. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev Sverre Olav Lundal

I ein artikkel på NRK.no finn eg dette: Antagelig dør mellom 20 og 40 millioner av sykdommen i de to årene epidemien herjer. De høyeste anslagene regner at hele 50 til 100 millioner må gi tapt for spanskesyken. Totalt blir en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Hvis de høyeste anslagene stemmer, har ingen epidemi – hverken før eller siden – tatt flere liv. https://www.nrk.no/viten/xl/hedmans-siste-sommer-1.13947424

svarte Ida Scott

Takk for opplysning. Håper du er fornøyd med utvidelsen av artikkelen! Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg