Tvillingforskning, forskning på tvillinger for å finne betydningen av arv og miljø for normale egenskaper, sykdommer og medfødte misdannelser. Se arvelighet, tvillinger.

Tvillingforskning, betegnelse for generelt biologiske studier av flerfødsler, men spesielt den gren av genetikken som studerer tvillinger for å vurdere i hvor stor utstrekning en egenskap skyldes arv eller miljø. Tvillingforskning ble først benyttet av Francis Galton (1876). I 1920-årene lærte man å skjelne skarpt mellom eneggete tvillinger, som har identiske arveanlegg, og toeggete tvillinger, som ikke er mer like med hensyn til arv enn søsken ellers. Tvillingmetoden baserer seg på å undersøke om begge tvillinger i et par har samme egenskap (konkordante) eller om bare en av de to har egenskapen (diskordant par).

1) Dersom det finnes eneggete tvillingpar som er diskordante,  egenskapen være påvirkelig av miljøfaktorer. Man kan også studere effekten av en kjent miljøfaktor ved å utsette bare den ene av de to eneggete tvillinger i hvert par for denne påvirkning og bruke den andre som kontroll (co-twin-metoden).

2) Dersom egenskapen oftere finnes konkordant hos eneggete enn hos toeggete tvillinger,  egenskapen være påvirket av arvefaktorer ikke alle mennesker er like i. Forskjellen i konkordans belyser relativ betydning av arv, men sier lite om arvemåten (human genetikk). Metode 2. har vært vanligst i tvillingforskning. Oftest har man undersøkt hvilke personer innen en gruppe med egenskapen (f.eks. en sykdom) som tilhører tvillingpar. Metoden er mer pålitelig dersom man undersøker alle tvillingpar i visse årskull i en befolkning. Det siste har latt seg gjøre i skandinaviske land. I Norge har E. Kringlen brukt metoden i studiet av schizofreni. Tabellen viser at selv for visse infeksjonssykdommer har eneggete par større konkordans enn toeggete, hvilket betyr at arveanlegg spiller en rolle for mottageligheten av disse sykdommer. Den viser også at medfødte sykdommer med ukjent/multifaktoriell årsak har stor ulikhet i konkordans og derfor beror på sterk arvedisposisjon (human genetikk).

3) For kvantitativt målbare egenskaper (intelligens, kroppshøyde osv.) brukes variasjonen innenfor eneggete par sammenlignet med variasjonen innenfor toeggete par til å regne ut en arvbarhet for egenskapen. Det norske tvillingregister, som Kringlen utvidet, er i senere år overtatt og fullstendiggjort ved Institutt for medisinsk genetikk, Universitetet i Oslo, som har igangsatt større tvillingundersøkelser. Ved tvillingforskning er det viktig om et par er enegget eller toegget. Dette avgjøres ikke bare ved sammenligning av fysiske særtrekk, men ved blod-, serum-, enzym- og vevstyping.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.