tvillingforskning

Artikkelstart

Tvillingforskning er forskningtvillinger for å vurdere i hvor stor utstrekning en egenskap, sykdom eller medfødt misdannelse skyldes arv eller miljø.

Tvillingforskning ble først benyttet av den britiske antropologen Francis Galton (1822–1911). I 1920-årene lærte man å skjelne skarpt mellom eneggete tvillinger, som har identiske arveanlegg, og toeggete tvillinger, som ikke er mer like med hensyn til arv enn søsken ellers. Tvillingmetoden baserer seg på å undersøke om begge tvillinger i et par har samme egenskap (konkordante) eller om bare én av de to har egenskapen (diskordant par).

Undersøkelsesmetoder

Diskordans

Dersom det finnes eneggete tvillingpar som er diskordante, egenskapen være påvirkelig av miljøfaktorer. Man kan også studere effekten av en kjent miljøfaktor ved å utsette bare den ene av de to eneggete tvillinger i hvert par for denne påvirkning og bruke den andre som kontroll (co-twin-metoden).

Konkordans

Dersom egenskapen oftere finnes konkordant hos eneggete enn hos toeggete tvillinger, egenskapen være påvirket av arvefaktorer ikke alle mennesker er like i. Forskjellen i konkordans belyser relativ betydning av arv, men sier lite om arvemåten.

Konkordans-metoden har vært vanligst i tvillingforskning. Oftest har man undersøkt hvilke personer innen en gruppe med egenskapen, for eksempel en sykdom, som tilhører tvillingpar. Metoden er mer pålitelig dersom man undersøker alle tvillingpar i visse årskull i en befolkning. Det siste har latt seg gjøre i skandinaviske land. I Norge har psykiateren Einar Kringlen brukt metoden i studiet av schizofreni.

Kvantitative egenskaper

For kvantitativt målbare egenskaper, som for eksempel intelligens og kroppshøyde, brukes variasjonen innenfor eneggete par sammenlignet med variasjonen innenfor toeggete par til å regne ut en arvbarhet for egenskapen.

Det norske tvillingregisteret er fullstendiggjort ved Institutt for medisinsk genetikk, Universitetet i Oslo, som har igangsatt større tvillingundersøkelser. Ved tvillingforskning er det viktig om et par er enegget eller toegget. Dette avgjøres ikke bare ved sammenligning av fysiske særtrekk, men ved blod-, serum-, enzym- og vevstyping.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg