undersøkelse av hjernen

Klinisk nevrologisk undersøkelse består av mange tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt og skade i nervesystemet. En slik undersøkelse kan derfor være omfattende. I tillegg til en generell vurdering av bevissthet, orientering, språk og tale og andre kognitive funksjoner, undersøkes motorisk funksjon (kraft, tempo og finmotorikk i armer og ben) og sensorisk funksjon (berøring, smerte, temperatur, leddsans, vibrasjonssans). Videre undersøkes hjernenervenes funksjon, reflekser, koordinasjon (med pekefinger-nestetipp- og kne-hælprøve) og gange. I tillegg finnes spesifikke tester som gjøres ved mistanke om ulike sykdommer. Den kliniske undersøkelsen vil sammen med sykehistorien gi grunnlag for å peke på en eventuell funksjonssvikt i deler av hjernen, og eventuelt mistanke om en nevrologisk sykdomstilstand.

Det finnes en rekke tilleggsundersøkelser som kan gjøres for hjernens funksjon og strukturelle forandringer. Typiske tilleggsundersøkelser:

• Bildediagnostikk: CT og MR-undersøkelse av hjernen og ryggmargen, samt PET, SPECT og funksjonell MR-undersøkelse
• EEG: registrering av den elektriske aktiviteten i hjernen
• EMG/nevrografi: registrering av den elektriske aktiviteten i muskler og perifere nerver
• Spinalpunksjon med prøve av cerebrospinalvæske til ulike analyser
• Utløste responser: måler ledningshastigheter i sentralnervesystemet, som VEP (visual evoked potential), SEP (somatosensory evoked potential) og AEP (auditory evoked potential)

• legeundersøkelse
• hjernen
• nervesystemet
• nevrologi