Hjernen kan undersøkes klinisk og ved en rekke tilleggsundersøkelser.
undersøkelse av hjernen
Klinisk nevrologisk undersøkelse
Klinisk nevrologisk undersøkelse består av mange tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt og skade i nervesystemet. En slik undersøkelse kan derfor være omfattende. I tillegg til en generell vurdering av bevissthet, orientering, språk og tale og andre kognitive funksjoner, undersøkes motorisk funksjon (kraft, tempo og finmotorikk i armer og ben) og sensorisk funksjon (berøring, smerte, temperatur, leddsans, vibrasjonssans). Videre undersøkes hjernenervenes funksjon, reflekser, koordinasjon (med pekefinger-nestetipp- og kne-hælprøve) og gange. I tillegg finnes spesifikke tester som gjøres ved mistanke om ulike sykdommer. Den kliniske undersøkelsen vil sammen med sykehistorien gi grunnlag for å peke på en eventuell funksjonssvikt i deler av hjernen, og eventuelt mistanke om en nevrologisk sykdomstilstand.
Tilleggsundersøkelser
Det finnes en rekke tilleggsundersøkelser som kan gjøres for hjernens funksjon og strukturelle forandringer. Typiske tilleggsundersøkelser:
- Bildediagnostikk: CT og MR-undersøkelse av hjernen og ryggmargen, samt PET, SPECT og funksjonell MR-undersøkelse
- EEG: registrering av den elektriske aktiviteten i hjernen
- EMG/nevrografi: registrering av den elektriske aktiviteten i muskler og perifere nerver
- Spinalpunksjon med prøve av cerebrospinalvæske til ulike analyser
- Utløste responser: måler ledningshastigheter i sentralnervesystemet, som VEP (visual evoked potential), SEP (somatosensory evoked potential) og AEP (auditory evoked potential)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.