undersøkelse av hjernen

Hjernen kan undersøkes klinisk og ved en rekke tilleggsundersøkelser.

Klinisk nevrologisk undersøkelse

Klinisk nevrologisk undersøkelse består av mange tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt og skade i nervesystemet. En slik undersøkelse kan derfor være omfattende. I tillegg til en generell vurdering av bevissthet, orientering, språk og tale og andre kognitive funksjoner, undersøkes motorisk funksjon (kraft, tempo og finmotorikk i armer og ben) og sensorisk funksjon (berøring, smerte, temperatur, leddsans, vibrasjonssans). Videre undersøkes hjernenervenes funksjon, reflekser, koordinasjon (med pekefinger-nestetipp- og kne-hælprøve) og gange. I tillegg finnes spesifikke tester som gjøres ved mistanke om ulike sykdommer. Den kliniske undersøkelsen vil sammen med sykehistorien gi grunnlag for å peke på en eventuell funksjonssvikt i deler av hjernen, og eventuelt mistanke om en nevrologisk sykdomstilstand.

Tilleggsundersøkelser

Det finnes en rekke tilleggsundersøkelser som kan gjøres for hjernens funksjon og strukturelle forandringer. Typiske tilleggsundersøkelser:

  • Bildediagnostikk: CT og MR-undersøkelse av hjernen og ryggmargen, samt PET, SPECT og funksjonell MR-undersøkelse
  • EEG: registrering av den elektriske aktiviteten i hjernen
  • EMG/nevrografi: registrering av den elektriske aktiviteten i muskler og perifere nerver
  • Spinalpunksjon med prøve av cerebrospinalvæske til ulike analyser
  • Utløste responser: måler ledningshastigheter i sentralnervesystemet, som VEP (visual evoked potential), SEP (somatosensory evoked potential) og AEP (auditory evoked potential)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg