SPECT er en billeddiagnostisk undersøkelsesmetode som benytter radioaktive isotoper som avgir gammastråling.

Metoden har flere bruksområder, men er særlig brukt til funksjonsutredning av hjertesykdom og ved demens. SPECT teknikken gir et 3-dimensjonalt bildeopptak. Når SPECT kombineres med CT (computertomografi) blir den anatomiske fremstillingen ytterligere forbedret.

Det er særlig to problemstillinger hvor SPECT-skann benyttes. Den ene er undersøkelse av hjertefunksjon og blodgjennomstrømning til hjertemuskulaturen. Det kan dreie seg om pasienter med anginasmerter og trange kransårer til hjertet, eller hos pasienter som allerede har gjennomgått et hjerteinfarkt med arrvev. Nedsatt blodtilførsel til hjertemuskulaturen påvises på SPECT-skannet som et "mørkere" område med nedsatt gammastråling. Disse forandringene kommer tydeligere frem når hjertet belastes, enten medikamentelt eller ved at pasienten går eller løper på en tredemølle i forkant av undersøkelsen. Når bildeopptaket synkroniseres med elektrokardiografi (EKG) fås informasjon om pumpefunksjonen og blodtilførselen til hjertet i de forskjellige fasene i hjertesyklus.

SPECT blir også brukt som en funksjonell undersøkelse av hjernen. De områdene av hjernen med rikest blodtilførsel lyser opp på SPECT-skannet der cellemetabolismen og energiforbruket er høyest. Ved demens er det som regel nedsatt regional blodforsyning til hjernen. Ut fra opptaks mønsteret på SPECT-skannet kan man anslå om årsaken til demens skyldes Alzheimers sykdom, generelt dårlig blodforsyning med små gjentatte "hjerneslag" eller har annen årsak. Metoden brukes også ved utredning av Parkinsonisme, og ved spesielle former for epilepsi hvor SPECT kan påvise utgangspunktet i hjernen for krampeanfallene.

SPECT brukes også ved undersøkelse av bukorganer som lever- og galleveisproblematikk og ved svulster, og benyttes også ved undersøkelse av bevegelsesapparatet ved betennelser i muskulatur og skjelett, tretthetsbrudd og ondartet spredning til skjelettet.

SPECT-teknikken benytter de samme radioaktive isotopene som tradisjonell planar scintigrafi. De mest brukte radioisotopene er technetium-99m, samt jod-123, thallium-201 og fluor-18. Hvilken type radioisotop som brukes avhenger av den kliniske problemstillingen. Felles for disse SPECT-isotopene er at de avgir gammastråling direkte, i motsetning til positron emission tomografi (PET) som avgir positive kjernepartikler, positroner, som annihilleres med elektroner og produserer to gamma fotoner. Radioisotopene for SPECT har relativt lang halveringstid i motsetning til isotopene som benyttes av PET. Dette har den fordel at man har bedre tid med undersøkelsen, man kan flytte pasienten fra scintigrafi til SPECT-CT hvis kvaliteten er for dårlig, og preparatene er enklere og billigere å produsere. SPECT-apparaturen er rimeligere enn PET. De to metodene overlapper og supplerer hverandre, men PET gir skarpere og tydeligere bilder og har et utvidet bruksområde.

SPECT-teknikken gir en tredimensjonal fremstilling av det aktuelle organet man undersøker. Dette oppnås ved at gammakamera beveger seg stegvis 360° sirkel (tomografi) rundt pasienten i løpet av opptakstiden. Idag er det vanlig å fusjonere SPECT-opptaket med et CT opptak. Ved å kombinere røntgen og nukleærmedisin kan man mye sikrere relatere det syke området på SPECT til et vevsområde eller organ.

Etter at pasienten har fått injisert en liten dose av det radioaktive stoffet venter man vanligvis 10-30 minutter slik at isotopen fordeler seg via blodbanen til det organet i kroppen som skal undersøkes. Pasienten ligger komfortabelt på skanner-bordet mens opptaket skjer. Det er absolutt nødvendig å ligge helt stille under undersøkelsen for å unngå forstyrrelser i bildet. Total skanntid varierer, men kan ta rundt en halv time.

Etter undersøkelsen anbefales pasienten å drikke rikelig for å vaske ut restene av det radioaktive stoffet fra kroppen. Stråledosen er beskjeden og tilsvarer en vanlig røntgen- eller CT undersøkelse. Man er tilbakeholden med å gjøre SPECT-undersøkelse på gravide eller ammende kvinner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.